Nordset (Klæbu)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordset gård rundt år 1900.

Gården Nordset ligger i Klæbu, ca. 15 km sør for Trondheim, Norges tredje største by i dag og landets hovedstad fra slutten av vikingtiden til tidlig middelalder (1030–1217). I Klæbuboka I - Natur og befolkning gjennom tidene hevdes det som ganske sikkert at Nordset ble egen gård tidlig i vikingtiden. Det er gjort oldtidsfunn på gården, noe som tyder på gammel bosetning.

Middelalder

Gården nevnes første gang i tiendepengemanntallet i 1548. Den tilhørte da Elgeseter kloster i Trondheim. Ifølge tradisjonen skal det ha stått en høgendeskirke på gården (en privat kirke som en storbonde – i norsk middelalder – bygde på sin egen gård), kanskje fra tiden før Svartedauden (1349), og i forbindelse med at Elgeseter kloster hadde en mølle ved Nordsetfossen. (jfr. "Det Nordenfjeldske Norge" av Jens Kraft og "Klæbuboka II" av Ola Tulluan).

Endingen -set i navnet indikerer at gården må ha vært i bruk i middelalderen og kanskje før det. Mye tyder på at gården i lang tid ble liggende øde før den ble ryddet på nytt på 1500-tallet. Et relativt stort antall gårder i Klæbu var tidligere ødegårder som ble tatt opp igjen som egne bruk på denne tiden. "Klæbuboka I" peker på tre mulige årsaker til at gårdene ble liggende øde: Økologisk krise med utgangspunkt i utpining av jorda i høymiddelalderen, klimaforverring og drastisk reduksjon i folketallet som følge av Svartedauden.

I ”Norske Gaardnavne” hevder professor Oluf Rygh at navnet kommer av nor, som betyr trangt elveløp, og ikke av nord i motsetning til sør, og viser til at Nidelva har en innsnevring like nedenfor gården. Dessuten peker han på at uttalen i bygda er Nor’set og ikke Nol’set med tykk l. Ut fra dette skulle kanskje navnet vært skrevet Norset. Det må imidlertid nevnes at Nordsetgården ligger helt nord i Klæbu og at gårdsnavnet alltid er blitt skrevet med d.

Tidlig nytid

Etter Reformasjonen, som ble innført i Danmark-Norge i 1536-37, ble den katolske kirkes eiendommer, der iblant Elgeseter kloster, omgjort til krongods. 36 % av jorda i Klæbu var krongods i 1647. Gården Nordset ble regnet med til Hans Majestets Thrundhiembs Gaard til 1660, da eneveldet ble innført. Gården ble hovedsakelig drevet av bygselmenn.

Pengemagnaten Gabriel Marselis fikk Nordsetgården som pant for lån til kongen. I 1661 pantsatte så Marcellis Nordsetgården til magister Hans Søffersen, lektor ved Katedralskolen i Nidaros. Da han døde året etter, arvet datteren Dorthea Hansdtr. gården. Hun var gift med magister Christen Schiølberg. I 1683 overdro hun gården til svogeren, doktor Joakim Jürgens for 240 riksdaler. Schiølberg og Jürgens drev gården selv. Doktor Jürgens solgte gården i 1699 til assessor Albert Lorentzen Angell. I første halvdel av 1700-tallet sto kanselliråd Bygball som eier, senere historikeren Peter Suhm. I 1764 fikk Thomas Albertsen Angell skjøte på Nordset. Han var kjøpmann og godseier i Trondheim. Han eide gårdene Tanem og Nordset med sagene i Klæbu og hadde bl.a. store interesser i skog og sagbruk. Han testamenterte formuen sin til veldedige formål i Trondheim, og Thomas Angells Stiftelser ble opprettet i samband med dette. Etter reglene for denne stiftelsen, hvor inntekten i hovedsak gikk til fattige i Trondheim, skulle ikke noen av de faste eiendommene selges ifra.

Det var i mange år strid om å opprettholde Thomas Angells testamente etter sin ordlyd. Mange av byens ”høye” herrer mente at Trondheim hadde nok av gode stiftelser fra før. De mente at dersom en 3-del av den årlige avkastningen skulle tillegges kapitalen, ville den med tiden bli så stor at de fattige ville komme i besittelse av all eiendom i Trøndelag. Det ble derfor i mange år ikke tillagt kapitalen noe av inntektene. Denne 3-delen av avkastningen ble brukt til allmennyttige tiltak i Trondheim. Det ble gitt store bidrag til skoler, sykehus, waisenhus, arbeidsanstalt og fengsel. Utenfor Thomas Angells Hus, like ved Domkirken, har Trondheim kommune reist et minnesmerke over Thomas Angell som takk for de store gaver han har gitt byen.

Nyere tid

I 1774 ble Nordsetgården delt i to like deler mellom to bygselmenn og har siden vært delt (gnr. 1, bnr. 1 og 2). Det sto i alt 11 hus samlet i to tun på gårdene. I juli 1846 slo lynet ned og alle husene brant opp. Husene på begge gårdene ble bygd opp igjen like etter brannen. Bruk nr. 1 ble solgt til en privatmann i 1932. I 1950 var begge Nordsetgårdene på til sammen 900 da., herav 215 da. dyrket mark. Bruk nr. 2 var i 1973 den eneste bygselgården i Klæbu.

Sagene ved Nordsetfossen er omtalt i dokumenter fra århundreskiftet 1700 og hadde sin glanstid på 17-1800-tallet. En årgangskvern, som var i drift hele året, er omtalt allerede i 1621. Denne ble benyttet av bønder fra Strinda, Bratsberg, Klæbu og Tiller. Både sagene og kverna trengte rikelig arbeidskraft og det ble etter hvert ryddet to store og gode husmannsplasser like ved. En mengde husmenn er nevnt oppover 17 -1800-tallet, de fleste bodde der bare noen få år. Nordsetsagen ble før 1728 skilt ut som eget bruk (gnr. 1, bnr. 4). Thomas Angells Stiftelser eier fortsatt bruket.

Siden 1920-årene er de fleste gårdene i Klæbu blitt redusert i og med fradeling til villa- og hyttetomter. På Nordset har det gått hardest ut over bruk nr.1. I 1973 var det i alt 19 bruksnummer under Nordset, og bare 4 av disse var over 10 da.

Bruk nr. 1 på Nordset ble i 2008 og 2009 regulert for industri av Klæbu kommunestyre. Store deler av dette området har vært brukt til camping- og hyttedrift, Nidelven Camping, som vil fortsette i enda ca. 10 år. Her er det satt av et ca. 7 meter bredt område langs elva til friareal.

Bruk nr. 2 ble en gang på 1970/80-tallet nedlagt som gårdsdrift og omgjort til sandtak. Gården ble bokstavelig talt spredt for alle vinde. Sandtakdriften er for lengst nedlagt. Området langs Nidelva er også her friareal og reservat for vill flora og fauna. Det skal visstnok vokse mye liljekonvall der og det er bever og svaner i elva. Thomas Angells Stiftelser oppgir at pr. 2011 er deres eiendom på Nordset på totalt 800 da. skog og 150 da. jord, inklusive Nordset Gård på 4 mål som leies ut med en stor enebolig og driftsbygninger.

Bygselsmenn

Bygselmenn på Nordset før gårdsdelingen i 1774:

  • I. Anders 1548.
  • II. Tomas fra 1557-1590
  • III. Anders fra 1620-1651, død i 1651. Domsmanni en grenseuenighet ved Gaulosen i 1640. I 1641 er han så fattig at han ikke betaler ekstraskatten det året. Navnet på to av hans barn er kjent:
    • 1. Tomas f. 1625.
    • 2. Gjertrud som var gift med Ole Harkelsen Grendstad. I 1651 fikk hun en uekte datter med Ingebrigt Uglen, Beret Ingebrigtsdtr. gift på Eidstu.
  • IV. Tomas Andersen f. 1625. Bygslet gården i 1651, samme året som faren døde. Han hadde en sønn Torstein f. 1663.

Mellom 1667 og 1687 var det ingen bygselmenn på Nordset. I denne perioden driver magister Christen Schiølberg og doktor Jürgens gården selv. Angell kjøpte gården i 1699, og bygslet gården til Peder Olsen. Han var da sagmester på Nordset sag fra 1700 og utover. Peder Olsen kom fra gården Stavne i Strinda.

  • I. Peder Olsen (1665-1728), gift med Ingeborg Olsdatter. Barn:
    • 1. Ole f. 1707.
    • 2. Mali f. 1711.
    • 3. Maren f. 1718.

I 1728 var det åbotsforretning på Nordset. Da var det 11 hus på gården. Saga hørte da ikke gården til, men ble brukt av byfogden.

  • II. Ole (1707-1765), bygslet gården i 1734. Nevnt som driver i 1731. Gift med Guru Bjørnsdtr. Tiller (1706-1747), død i barselseng. Barn:
    • 1. Ingeborg f. 1731, gift med Ole Andersen Tiller.
    • 2. Ingeborg f. 1733, gift med Nils Jakobsen Bruråk, husmann under Nordset. I 2013 ligger plassen Bruråk i Bratsberg i Trondheim kommune.
    • 3. Karen f. 1739, gift med Einar Sivertsen Nordsetsagen.
    • 4. Marit f. 1741, gift med Peder Iversen Bakken i Bratsberg.
    • 5. Guru f. 1745.
    • 6. Peder f. 1747, gift med Eli Ingebrigtsdtr. Ulset og bodde der.
  • Ole giftet seg for II. gang med Katrine Simonsdtr. Nideng (Nardo)(1723-1798). Barn:
    • 1. Simon f. 1749, bygslet halve Nordset i 1774.
    • 2. Guru f. 1751, gift med lærer Ingebrigt Ingebrigtsen Brøttem, klokker i Selbu. Fra de stammer Flønæs-slekta i Selbu.
    • 3. Ole f. 1753, gift med enke Beret Larsdtr. Bostad.
    • 4. Ingeborg f. 1756, gift med Hans Hansen Fjærem.
    • 5. Jon f. 1759.
    • 6. Ingeborg (1761-1791).
  • Katrine Simonsdtr. Nideng giftet seg for II. gang med Esten Andersen Tanemselv (1738-1789). Han bygslet halve Nordset i 1770. I 1774 ble gården delt i to like deler mellom Esten og hans stesønn Simon Olsen.

Se også

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordset_(Klæbu)&oldid=1664458»