Norges første bussrute
Norges første bussrute trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet.
At den første norske bussrute ble opprettet på nettopp denne strekningen er litt underlig, og ikke på et sted der det var større befolkningstetthet. Forklaringen ligger i at strekningen over Fursetfjellet var et viktig ledd i en lang og sammensatt transportrute mellom mellom Østlandet og Møre. Den gang var dette den raskeste måten å reise fra hovedstaden Kristiania, til amtshovedstaden Molde. Den nye bilruta inngikk i et system med jernbane på Rørosbanen gjennom Østerdalen til Trondheim, derfra med dampskip via Kristiansund til Batnfjordsøra. Dette betydde at dampskipene kunne seile innaskjærs, og passasjerene slapp å passere den fryktede Hustadvika, takket være bilruten over Fursetfjellet, til Molde.
Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. Den gang hadde Batnfjordsøra dampskipsanløp fra Kristiansund og Trondheim. Tidligere hadde det vært mulighet for hesteskyss over Fursetfjellet. Hesteskyssen gikk fra Hjelset noen mil øst for Molde. Hjelset hadde dampskipsanløp som korresponderte, via Molde, med Ålesund og Sunnmøre. Hesteskyss hadde fram til 1907 vært eneste alternativ mellom de to dampskipsrutene. Men rutebil viste seg å være et bedre alternativ i de fleste tilfeller.
Årø Automobilselskap
Det var mange som allerede drev med automobilkjøring, men dette var mer tilfeldig, og ofte var det turister på reise i Norge. Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Men ut i fra omtale og annonser i Romsdals Budstikke, kan det midlertidig se ut som om den første turen gikk den 1. juni og ikke 12. mai [1].
Det var Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Sammen med sin far drev han allerede med hesteskyss på strekningen. Foranledningen var at de sommeren 1907 fikk se bilen til Sam Eyde, som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest [2] [3]. Ruten ble en suksess og det måtte anskaffes enda en bil etter kort tid.
Referanser
Litteratur
- Losnegård, Gaute. 2008. Norsk rutebilhistorie. Skald forlag. 256 sider. ISBN 9788279591252
- Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Molde bys historie III. Molde kommune og Dahl Libris. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9
- Aubert, Christian. 2008. Bussjubileum: 100 år med buss i Norge Transportbedriftenes Landsforening - søkedato: april 2008
- Ebbestad, Alf Vidar. 2008. Bussarven kjøres videre. Romsdals Budstikke 11. april 2008. side 18-19
- Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965. Norges rutebileieres forbund, avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.
- Heen, Eirik. 2008. Venter storinnrykk på bussens 100-årsdag Romsdals Budstikke 10. april 2008. side 16 - søkedato: april 2008