Norsk Luftseiladsforening
Norsk Luftseiladsforening ble stiftet 5. mai 1909 og forløperen til Norges Luftsportsforbund/Norsk Aero Klubb. Foreningen ble også en direkte foranledning til at Hærens Flyvevæsen spede begynnelse i 1912 og var viktig for å mobilisere interesse for flyvning i Norge.
Stiftelse
Foreningen ble stiftet etter et opprop i Aftenposten 2. mai 1909 som norsk avdeling av Fédération Aéronautique Internationale (FAI) på initiativ fra flypioneren, ingeniørløytnant Einar Sem-Jacobsen. Det var allerede slike foreninger i mange andre land, og deres betydning for vitenskap, forskning, forsvar, tenknikk og sport var anerkjent. Stiftelsesmøtet 5. mai i Frimurerlosjoen i Kristiania samlet 78 fredtredende personer. Professor Henrik Mohn, direktør ved Meteorologisk institutt, var første formann og styret for øvrig besto av vitenskapsmenn, offiserer og foretningsmenn. Sem-Jacobsen ble foreningens sekretær.
Virke
Formålsparagrafen sa at «Norsk Luftseiladsforening skal virke for luftseiladens udvikling i Videnskapens, Forsvarets og Sportens tjeneste.»
Ballongferder
Etter en innsamling ble foreningens friballong innkjøpt 1910, selve ballongen kostet kr 6000 og nødvendig utstyr ytterligere kr 2000. I 2019 utgjør dette tilsvarende rundt en halv million. Luftballongen fikk navnet L/B «Norge» og ble levert av firmaet A. Riedlinger i Augsburg i Bayern og ankom Norge 13. januar 1910. Den var en såkalt kuleballong, sydd i egyptisk bomull og var gul. Ballongen hadde en diameter på 13,4 mmeter og rommet 1202 m³ gass.
Den første ferden med L/B «Norge» ble foretatt søndag 20. februar 1910 fra Kontraskjæret i Kristiania i nærvar av en stor folkemengde og mange av byens notabiliteter. Etter en ferd på 23 minutter endte den ved Blankvannsbråten i Nordmarka. Mannskate var den tyske ballongfører Hugo Erdmann, kaptein Olaf Siversen og løytnant Einar Sem-Jacobsen. Etter seks ferder ble Siversen og Sem-Jacobsen sertifisert som ballongførere.
L/B «Norge» var i virksomhet fram til første verdenskrig i 1914 satte en stopper for slike ferder, og den foretok frem til da til sammen 37 ferder, og en rekke ballongførere, både sivile og militære ble utdannet. I perioden 1912 - 1919 var telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye formann i foreningen.
Innsamling til norsk flyflåte
Norsk Luftseiladsforening satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km.
Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: Einar Sem-Jacobsen, Henrik Thaulow og Fredrik Christian Sejersted, samt Halfdan Gyth Dehli, den første lederen av flyvirksomheten i Marinen fram til 1916. 21. juli 1912 tok Sem-Jacobsen som første nordmann internasjonalt flysertifikat. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom Hamar og Elverum. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til Kjeller flyplass.
Foreningen ble omorganisert i 1923 med sammenslutning med Norges Flyverforbund og Norsk Aeromodellklub (stiftet 1920). Dette ble innledningen til storhetstiden i i 1925 og 1926 da foreningen organiserte og finansierte Roald Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen med Dornier Wal flybåtene N-24 og N-25, dessuten med luftskipet «Norge» i 1926. Den ble i 1930 slått sammen med Norsk Aero Klubb som hadde blitt stiftet to år tidligere, med Amundsen som formann.
Kilder
- Fredrik Meyer: Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945, side 10–12, Gyldendal, 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norsk Luftseiladsforening i Store norske leksikon
- NLFs historie, Norges Luftsportforbund