Norske skolefolk

Norske skolefolk (Norske skulefolk) er et bokverk med biografier om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på Dreyer forlag i Stavanger. Noregs lærarlag og Norges lærerinneforbund samarbeida med forlaget om utgivelsen, og var representert i redaksjonskomiteen.

Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var Arne Espeland (førsteutgaven), skoleinspektør Karl Bakke (andreutgaven) og skoledirektør Lars Beite (tredjeutgaven)

Norske skolefolk bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»

Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av Norske skolefolk, men også Norges landbrukskandidater (1932), Norges filologer og realister (1933) og Norges tannlæger (1934). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.

I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn».

Bruk som kilde

Bøkene er sentrale som sekundærlitteratur om skolefolk. I 1934-utgaven er det en bolk med historiske skolefolk, med personer som levde på 1700- og 1800-tallet og som ga viktige bidrag til oppbygginga av det norske skoleverket. Her er det nok gjort en del siling, slik at det ikke på langt nær er en fullstendig oversikt over skolefolk, men for de som er tatt med finnes det verdifull informasjon.

Felles for alle utgaver er at de dekker personer som var aktive i skoleverket på innsamlingstidspunktet eller i åra rett før dette. De fleste har sendt inn bilde av seg selv. Bildene må regnes som frie i disse verkene, og mange er allerede lasta opp på Lokalhistoriewiki.

Biografiene er som nevnt over basert på innsendte opplysninger. Som en kildekritisk bemerkning må det nevnes at dette betyr at det som står, er det de selv ville ha med. Opplysningene de sendte inn må være bearbeida på et vis, for det er tydelig en standardisert form de er gjengitt i.

Opplysninger man kan finne for de fleste som er omtalt er:

• Fødested og -dato.
• Foreldrenes navn og yrke.
• Personens utdanning.
• Oversikt over arbeidssteder og eventuelle andre stillinger.
• Ektefelle og antall barn.

I og med at karrieren er beskrevet, vil man også få vite omtrentlig bosted på forskjellige tidspunkt. Og ettersom man også finner fødested og -dato samt foreldrenes navn, vil dette i mange tilfeller gjøre det enklere å identifisere personen i primærkilder, f.eks. på Digitalarkivet eller i Historisk befolkningsregister, spesielt for personer med vanlige navn som ellers er vanskelige å identifisere sikkert.

Bibliografi med lenker til fulltekst

• Espeland, Arne: Norske skolefolk, Dreyer, 1934 hos Nasjonalbiblioteket

• Norske skolefolk, Dreyer, 1952
  • Bind 1, s. 1-709 hos Nasjonalbiblioteket
  • Bind 2, s. 711-1453 hos Nasjonalbiblioteket

• Norske skolefolk, Dreyer, 1964
  • Bind 1, A-J hos Nasjonalbiblioteket
  • Bind 2, K-Å hos Nasjonalbiblioteket