Nåtlerske
En nåtler eller nåtlerske jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en nåtling, og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også nåtling. Ordet kommer fra tysk nadeln avledet av Nadel som betyr nål.[1] Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir nåtlearbeider(ske), nåtlejomfru og nåtlepike som synonymer for nåtlerske.[2] Idag brukes særlig den maskuline formen nåtler som betegnelse på dem som har denne jobben.[3]
Ifølge boka Det gamle skomakeri var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.[4] Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.[5] Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,[6] og i skomakerverksted.[7] Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i Fredrikshald i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». [8]
Hva innbefatta arbeidet
Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.[9]
Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret. [10]
Industrialisering
Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker. Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.[11] Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i Haandverk i hjemmet fra 1906 at nåtling er vanskelig, og ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.[12]
I romanen Sult av Knut Hamsun møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien
| Han stanset med ett. Vi gav oss begge til å stirre på hverandre.
- En liten skilling til melk! Sa han endelig og la hodet på siden. Se så, nu stod jeg godt i det! Jeg famlet i lommene og sa: - Til melk ja! Hm. Det er smått med penger i disse tider og jeg vet ikke hvor trengende de kan være. - Jeg har ikke spist siden i går i Drammen, sa mannen; jeg eier ikke en øre og jeg har ikke fått arbeid ennå. - Er De håndtverker? - Ja jeg er nåtler. - Hvilket? - Nåtler. Forresten kan jeg også gjøre sko. - Det forandrer saken, sa jeg. De får vente her i noen minutter så skal jeg gå etter litt penger til Dem, noen øre.[13] | ||
Referanser
- ↑ «Nåtle» på Ordnett.no. Oppsøkt 4. januar 2011.
- ↑ «Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.
- ↑ Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008.
- ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
- ↑ Damer og Menn. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.
- ↑ Josefine Svens. i folketelling 1900 for Fredrikshald kjøpstad fra Digitalarkivet. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.
- ↑ Laura Tollaks. i folketelling 1900 for Stavanger kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Amanda Hendriks. i folketelling 1900 for Fredrikshald kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
- ↑ Klaus Owe i folketelling 1910 for Stavanger kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
- ↑ Flere forfattere. Haandverk i hjemmet Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.
- ↑ Utdrag fra Sult på minvei.no. Oppsøkt 4. januar 2011.