Odd Ragnar Nilsen
Odd Ragnar Nilsen (født 24. desember 1915 i Kristiania, død 5. oktober 1998) var lektor og kristenleder.
Han var sønn av avdelingssjef Nils Kristian Nilsen og Bergljot Valborg f. Larssen. Da han var 17 år bosatte familien Nilsen seg i Utsiktsveien 2 på Malurtåsen i Bærum. Nilsen fant seg til rette hos dissenterne i Det Norske Misjonsforbund, som på denne tida også hadde et støttepunkt ikke mange hundre meter unna hjemmet, i form av en misjonsskole.
Etter skolegang på Oslo katedralskole tok Odd Ragnar Nilsen eksamen artium på reallinja i 1934. Han tok så pedagogisk eksamen i 1938 og fullførte cand.real.-graden ved universitetet i 1940. I 1943 ble han gift med bæringen Friborg f. Henni, og paret fikk to døtre og en sønn mellom 1944 og 1952. Nilsen bosatte seg i Peder Ankers vei 9 på Jar, hvor en av døtrene mange år seinere flytta inn som nabo.
Etter kortere vikariater begynte Nilsen sin karriere for alvor ved Stabekk kommunale høyere almenskole som midlertidig lektor i 1941. Under lærerstriden i 1942 ble han arrestert sammen med ei rekke kolleger den 27. mai og satt i Bredtveit fangeleir til slutten av november. Da han verken før eller seinere ville undertegne lojalitetserklæring, fikk han sparken og ble i stedet vitenskapelig assistent på universitetet (Fysisk Institutt). Etter krigen fortsatte han på Stabekk, ble konstituert lektor i 1951 og fast ansatt i 1953. Han pensjonerte seg ved fylte 67 år i 1982, som en av de siste ansatte ved skolen som hadde opplevd rektortida til Johan Hertzberg.
Som hele familien Nilsen var Odd Ragnar engasjert i kristenlivet. Han var leder for kristent ungdomsarbeid i mange år og hadde diverse andre verv, deriblant menighetsstyreformann i Bærum misjonsmenighet fra 1963 til 1969, og var dessuten listefyll for Kristelig Folkeparti ved lokalvalg. «Arbeid for og blant ungdom» var hans hovedinteresse, skreiv han selv i 1959, men også sang og praktisk arbeid. Hans «indre overbevisning» hadde da hele tida vært at «Gud er til, at livet har en mening, at Han har en oppgave til meg og at Han vil hjelpe meg med å utføre den». Samtidig var han naturvitenskapsmann. I 1963 ga han derfor ut boka Lyset og tiden: tanker på grensen mellom naturvitenskap og kristendom. «Her ville han på en enkel måte forklare prinsippene i Einsteins relativitetsteori og vise at det gikk an å forene kristentroen med en vitenskapelig forklaring av fysiske fenomener», het det i en omtale. Boka kom i ny utgave i 1980.
Nilsen fikk en spesiell alderdom etter at kona Friborg døde i 1976. Han ble to år seinere gift med en tidligere elev av seg, som da var blitt 20 år. Hun var med i det kristne miljøet og husvenn av ekteparet Nilsen, og var den som fridde. Etter å ha diskutert frieriet i ei tid, kom de to fram til at et ekteskap ikke var «ubibelsk [...] heller ikke umoralsk, eller imot lov og rett»—fortalte de til lokalavisa ti år seinere. Mellom 1981 og 1987 fikk de to døtre og to sønner, som ble tildels meget dyktige utøvende sangere og musikere.
Odd Ragnar Nilsen døde i oktober 1998, nær 83 gammel, og ble gravlagt på Haslum kirkegård.
Kilder og litteratur
- Ekrheim, Helga Sverdrup, Olav Ekrheim og Håkon Norås (red.): Norges filologer og realister (andre utgave), Stavanger 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 603
- Studentene fra 1934 (1959), s. 329-330
- «70 år», Aftenposten 20. desember 1985 s. 10
- «Der alder ikke teller», Asker og Bærums Budstikke 3. februar 1989 s. 17
- Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1.utg. 1995), s. 474. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dødsannonse, Aftenposten 7. oktober 1998 s. 11
- «Odd Ragnar Nilsen – til minne» av Paul Figved, Asker og Bærums Budstikke 28. oktober 1998 s. 29
- «Odd Ragnar Nilsen til minne» av Sverre Sandvik, Asker og Bærums Budstikke 23. november 1998 s. 22
- DIS-Norge gravminnedatabase.
- Odd Ragnar Nilsen i Historisk befolkningsregister.
Videre lesning
- Nilsen, Odd Ragnar (1963). Lyset og tiden: tanker på grensen mellom naturvitenskap og kristendom. Oslo: Fabritius forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utgave på Gyldendal i 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket