Olav Bismo
Olav Bismo (født 21. april 1917, død 22. oktober 1944 på Lillehammer sykehus), i dagligtale bare Ola, fra Otta i Gudbrandsdalen var motstandsmann under andre verdenskrig.
Han var eldst av sju søsken, og var sønn av Nils Magnus Olsen Bismo og Ragnhild Olsdatter Sanden. Han fikk ei søster i 1919. I folketellinga 1920 finner vi ham hos besteforeldrene på morssida, men det er anført at han normalt bodde på Otta med foreldrene.
Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.
Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i Otta Idrettslag og altmuligmann ved Otta Apotek. Han deltok i felttoget på Østlandet i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i Milorg.
Lokalhistorikeren Per Erling Bakke skriver at «Tyske gestapister og deres norske medhjelpere var stadig på ferde for å avsløre dem som drev motstandsarbeid. Lørdag morgen den 21. oktober 1944 ble Olas skjebnedag. En norsk gestapomedhjelper skjøt og såret ham med tre revolverskudd i barndomsheimen». Bismo døde på Lillehammer sykehus natt til 22. oktober.
Drapsmannen, gestapisten Arne Braa Saatvedt, ble høsten 1945 dømt til døden for drapet på Bismo og mishandling av en fange i Hamar kretsfengsel. Dommen ble fullbyrda på Akershus festning 20. oktober.
I jernbaneparken på Otta står det en bautastein som hedrer Olav Bismo. Olav Bismos gate er oppkalt etter han.