Ole Olsen Hetletvedt (1797–1849)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ole Olsen Hetletvedt (født 5. august 1797 på Ombo i Ryfylke i Rogaland, død 1849 i Kendall County, Illinois) var en utvandringspioner som dro med sluppen Restauration til Amerika i 1825.[1]

Liv

Ole Olsen Hetletvedt var haugianer og kom fra en gård hvor det ble holdt samlinger for Hauges venner. Han ledet selv slike samlinger når han ble voksen både på hjemgården og rundt om i nabobygdene. Ole var omgangsskolelærer, og han fikk god kontakt med sambygdingene. Det kom også folk fra Tysvær for å delta på samlingene. Broren til Ole, Knud Olsen Hetletvedt, reiste i 1836 med skipet «Norden», ledet av Knut Andersen Slogvik, som for øvrig var gift med Oles søster Anna. De resterende i søskenflokken, brødrene Lars og Jacob og søsteren Ragnhild, utvandret også etter hvert til Amerika.[2]

I utvandrerbosettingen i Fox River agerte Hetletvedt som haugianerpredikant. Blant utvandrerne i 1836 og 1837 hadde mange utvandrere bakgrunn i haugianismen og også i statskirken. Dette medførte at kvekerne så på seg selv som en minoritet, men like fullt holdt mange av de på kvekerlæren.[3]

Det ble mye oppstyr da Anna Hetletvedt skulle reise til Amerika med Knut Andersen Slogvik på emigrantskuta «Norden» i 1836. Bror Knud Hetletvedt skulle også reise, og man regner det som sannsynlig at han var kvekersympatisør. Slogvik hadde antageligvis med seg brev fra Ole hjem til familien da han kom for å hente sin forlovede Anna.[4]

Yngstebror Lars forsøkte seg på utvandring i 1830, men måtte gi opp i Hamburg fordi han ikke hadde nok penger til å fortsette reisen. Han skal omsider ha kommet til Amerika om lag 20 år senere og møtt Ole, som da var bosatt i Millington, Kendall County i Illinois.[5]

Utvandring

Motivene til Ole for å reise er litt uklare, men i forberedelsene til utvandringen var det snakk om hvordan de skulle organisere barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825 og dermed behov for en lærer. Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den oppgaven. Selv om han var haugianer, så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med Cleng Peerson, men det regnes som sannsynlig at de hadde noe kontakt.[6] Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert.

Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk da han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika, slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte, så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.[7]

Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til Finnøy kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster, Martha Georgina Eide som var gift med Lars Larsen Geilane, Martha S. Kindingstad og hennes mann Johannes Jacobsen Steine. De øvrige kvekerne tilhørte områder i Tysvær og Skjold.[8]

Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden, så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de. Han reiste blant annet til Niagara Falls i staten New York, der han skal ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain, og paret fikk sitt første barn i 1830. Familien dro videre til Kendall County, Illinois, i 1839.[9] Da Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson.

Ole var en ivrig skribent, og skrev flere avisinnlegg i den norsk-amerikanske avisen Nordlyset, blant annet om sin motstand mot slaveriet i Amerika.[10]

Hetletvedt døde i Kendall County, Illinois, i 1849.[11]

Fotnoter

  1. Skadberg 2007: 83.
  2. Skadberg 2007: 83.
  3. Langhelle 1997: 258.
  4. Golf 1999: 76.
  5. Golf 1999: 101.
  6. Golf 1999: 101.
  7. Golf 1999: 102.
  8. Golf 1999: 63.
  9. Haakenstad 2013: 166.
  10. Golf 1999: 138.
  11. Anderson 1896: 109.

Litteratur og kilder