Orlogsverftet på Hovedøya

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
«Sophie Amalie» var verftets største produksjon, sjøsatt i 1650, her på et maleri fra Marinemuseet.
Maleri: Paul Sinding (1882–1964)

Orlogsverftet på Hovedøya har en usikker start, men det første skipet man med rimelig sikkerhet kan si ble bygget på Hovedøya, var et defensjonsskip levert i 1635, bekostet av Christianias borgere. Det er usikkert når byggevirksomheten opphørte, men har nook vært rundt 1700, i hvert fall av de største orlogsfartøyene hvor det siste var den mindre fregatten «Flyvende Fiske» som ble levert i 1679, og noen mindre skip og handelsfartøy fram til århundreskiftet.

Plassering

Den nøyaktige plasseringen av verftet er ikke het kjent, men det antas at dette var på vestsiden av Sandbukta, nordøst på øya, hvor det i dag er småbåthavn, blant annet Revierhavnens Baatforening.

Øyas sentrale beliggenhet innenfor forsvaret fra kanonene på Akershus festning rett utenfor byen gjorde det lett å frakte nødvendig gods fra et stort oppland. Også tilgangen til tømmer, særlig av eik, av riktig kvalitet var god i omlandet rundt, blant annet på Ekebergåsen og Bygdøy.

Også beliggenheten innerst inne i Oslofjorden begrenset mulighetene for å bli utsatt for overraskelsesangrep. Øyas topografi må ha gjort den godt egnet som byggeplass.

Bakgrunn

Aktivitetene utvidet og trappet opp etter at den dansk-norske flåten i en ødeleggende slag i Østersjøen under Hannibalsfeiden mot en svensk-nederlands flåte i oktober 1644 mistet 12 orlogsfartøyer, noen som utgjorde en tredel av den samlede flåten. Flåtens hovedverft på Bremerholm i København hadde ingen mulighet til å kompensere denne tapet med nybygging hurtig nok, samt at tilgangen til tømmer av riktig kvalitet var begrenset og hadde lang og tungvidt transportvei.

Arbeidsstyrke

Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra Bremerholm i København som kunne lede arbeidet, den første var den skotske skipsbyggmester James Robbins som kong Christian IV sendte i 1645 til Christiania og han ble her til 1650.

Da det i perioder var høy aktivitet på verftet på Hovedøya, ble skipstømmermenn en relativt stor yrkesgruppe i Christiania, mange av dem var bosatt på Vaterland.

Ofte ble fartøyene sendt til Bremerholm så snart de var seilbare, for der å få våpen og annen utrustning, dekor, og lignende, men slikt arbeidet ble også utført i Christiania.

Produksjon

I løpet av denne tiden ble det bygget i hvert fall ni, sannsynligvis 12 orlogsfartøy og fregatter, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det første store orlogsfartøyet, bygget under oppsyn av Robbins var «Hannibal» som ble sjøsatt 18. oktober 1647. Dette var da blant de største i den dansk-norske fellesflåten og var en todekker på opptil 63 kanoner og en besetning på mellom 286 og 323 mann. Den var 43,7 meter lang og 10,6 meter bred. Den var oppkalt etter stattholder Hannibal Sehested.

Det største fartøyet var «Sophie Amalie», også omtalt som «Sophia Amalia», oppkalt etter kong Frederik IIIs dronning Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg, og var en 47 meter lang tredekker som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa med sine 108 kanoner. Også denne ble laget under Robbins. Fartøyet deltok i krigene mot Sverige i 1657–1660 under Bjelkefeiden, samt i slaget ved Öland under Den skånske krigen i 1676, og ble tatt ut av tjenesten i 1680.

Bygninger

Det høye aktivitetsnivået og byggevirksomheten krevde også installasjoner og ulike bygninger på land. Det ble bygget overnattingshus for skipsfolkene og et helt «regiments quarter» ble bygd av hollandsk murstein og klinker i følge Akershus Festnings regnskap 1649-1651.

Det ble også satt opp et skjærbåthus av rundtømmer (skjærbåt: eldre betegnelse på bevæpnede ro- og seilbåter, altså mindre orlogsfartøy med en eller flere lette kanoner, og so kunne ros og seiles og ble brukt i lukkete farvann).

I 1667 ble det reist to tømmerhus for skipsbyggemesteren og hans underordnede folk.

Kilder


Koordinater: 59.89700° N 10.73266° Ø