Paul Christiaan Winnemuller

Paul Christiaan Winnemuller (født i Amsterdam 17. februar 1917, henrettet på Håøya 25. februar 1942) var en nederlandsk sjømann og bankfunksjonær, og i Nederland dessuten definert som motstandsmann.

Han var det eneste barnet til Jacobus Antonius Christiaan Winnemuller (1887-1962) fra Arnhem som arbeidet som tjener (huisknecht) i Amsterdam, og hans åtte år yngre kone Christina Maria Antoinette f. van Steen (1895) fra Amsterdam. De giftet seg 17. oktober 1917, og skilte seg 3. februar fem år senere. Paul Christiaan flyttet med moren blant annet til Oisterwijk i Noord-Brabant, de Bilt i Utrecht og og den Haag i Zuid-Holland. I følge Nederlands instituut voor oorlogs-, holocaust- en genocidestudies' (NIOD) æresliste over de falne 1940–1945 arbeidet han som bankfunksjonær før han tok hyre.

Sjømannen

I bilaget til Nederlandsche Staatscourant 16. mai 1939 er en del av historien hans fortalt. Han mønstret på som «bediende» (messegutt?) på tankskipet M/S «Dordrecht» til rederiet Phs. van Ommeren's Scheepvaartbedrijf N.V. i Rotterdam 19. desember 1938. Farten skulle gå fra Gent i Belgia til Mexicogulfen og/eller steder rederen mente skipet burde gå til, og tilbake til havn i Nederland. Kontrakten gikk inn i Rotterdam dagen etter, og etter å ha vært i Mexicogulfen ankom skipet Birkenhead ved Liverpool tidlig i februar 1939. Da skal han sammen med «koksmaat» (messegutt) H.A.N. Schregardus ha søkt en bedre betalt stilling i Hannover. Ved ankomst i London 7. eller 8. februar kom beskjeden om at han og skipskameraten hadde blitt ansatt. De hadde snakket med kapteinen om at de ville mønstre av allerede i Birkenhead, og nå ville de gjerne ha bekreftet at neste havn faktisk skulle bli Rotterdam. Svaret de fikk av skipperen, at de måtte vaksineres for andre gang, tolket de det dithen at de ikke skulle til Rotterdam. Det stemte, etter ankomst i London fikk de høre at de skulle gå til Belgisk Kongo. Fire dager senere pakket de to sakene sine og forlot skipet uten videre formaliteter.

Rederiet anmeldte dem til Rådet for skipsfart for kontraktbrudd, og ba om at mønstringsbøkene ble holdt tilbake. Rådet var samstemt med generalinspektøren for skipsfart i at den ensidige avslutningen av kontrakten var urettmessig. At den anklagede mente arbeidet i Tyskland var bedre enn det han hadde ombord på Dordrecht, var ingen gyldig grunn for ensidig å avslutte kontrakten. Han var ikke tilstede under saken, og dommen ble at mønstringsboken skulle trekkes inn i ni måneder.

Enkelte antar at han ble vervet som spion for de allierte før han mønstret på i Tyskland.

Rømningen fra Norge som gikk galt

Faksimile av artikkelen som forteller om dødsstraffen.
Den nye tid (Sarpsborg)
26. februar 1942.

Winnemüller hadde i følge avisen Den nye tid hatt hyre på et tysk dampskip da han kom til Norge. I 1941 prøvde han, sammen med maskinist Kåre Iversen Hafstad fra Kristiansund, å rømme til England for å gå i britisk tjeneste. De hadde «lånt» en motorbåt med bensin et sted i nærheten av Bergen, og ble arrestert av okkupasjonsmakten 13. januar. En feltrett dømte dem til døden for begunstigelse av fienden og tyveri av en motorbåt. Fra 4. mai til 25. november satt han på Møllergata 19, og ble så overført til Grini fangeleir. Der forble han til dommen skulle eksekveres. I Griniboken fortelles det at Iversen og Winnemuller kom til Grini sammen med tre nederlendere, Dolstra, de Haan og Dieters. Paul ble fange nummer 1057, og etterhvert overtok han jobben som kokk hos Storm-fyrsten da den forrige ble løslatt. «I den korte tiden Winnemuller var på Grini, vant han mange venner», Sverre Steen visste mer og i tredje bind av Norges krig 1940-1945 fortelles det på side 458 at «[...] den muntre hollenderen [...] sogar hadde greid å etablere så intim kontakt med kvinneavdelingen at han ble forlovet med en av de kvinnelige fangene».

Dommen ble fullbyrdet ved skyting på Håøya. Tyskerne hadde valgt dette stedet for at eksekusjonen skulle kunne foregå i all stillhet. De hadde beordret oppsynsmann Svendsen og hans to søstre til å forlate øyen, men de var ikke klar over at en tredje søster var på besøk. Hun ble igjen og så tyskerne føre de to fangene til retterstedet, hørte skuddene, og fant senere graven.

Etter krigen fortalte hun om henrettelsene, og i mai 1949 ble en minnesten avduket på retterstedet. De henrettede ble senere funnet, og Winnemuller ble kremert og sendt hjem til Nederland der hans urne ble satt ned på æreskirkegården i Loenen ved Apeldoorn. I nederlandsk litteratur er angitt at han ble skutt på Grini eller i Oslo, noe som ikke er korrekt.

Navn og fødselssted

Etternavnet hans er skrevet på flere måter. Nederlandske kilder, folketellinger og lignende skriver navnet uten umlaut på u'en, mens norske skriver det på tysk vis med umlaut. I denne artikkelen er nederlandsk skrivemåte valgt. Han er også omtalt med morens pikenavn, van Steen. Både Østlandets Blad og Dagsavisen Oslo har gitt ham etternavnet Kaufmann Winnemüller, andre kilder som bruker dette etternavnet er ikke funnet.

Offisielle nederlandske kilder bekrefter at han ble født i Amsterdam, men var bosatt i den Haag i 1939. Norske kilder angir den Haag som fødested. Det at han var bosatt i den Haag da han reiste ut, eller det at Nederland har to hovedsteder (Amsterdam som er titulær hovedstad, mens den Haag er residensbyen), kan ha forårsaket denne diskrepansen.

Litteratur

Norskspråklig

• Bahr, Willy 1945: Klipp som ikke må glemmes : en samling avisutkipp fra dengang norsk presse var okkupert av nazistene 9. april 1940-7. mai 1945, «Dødsstraff for Englandsfarere.» side 24. Oslo : Halvorsens bokhandel. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Christensen, Trygve 1993: Marka og krigen : Oslomarka 1940-1945, side 218, Oslo : T. Christensen. ISBN 8299291607.
• Danielsen, Dagfin 2010: «Seks ungdommer ble skutt på Håøya» i Østlandets Blad 7. mai. Sett 5. mai 2018.
• Hoffengh, Sissel 2017: «Her ble seks unge henrettet» i Dagsavisen Oslo 18. mars. Sett 5. mai 2018.
• Ulstein, Ragnar 1979: Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen, side 373, 2. utg., Oslo : Samlaget, 1979. ISBN 8252109837.
• Lange, August og Johan Schreiner (red) 1946: Griniboken. 1, side 99-100, Oslo : Gyldendal. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norsk fangeleksikon : Grinifangene. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Paul Christiaan Winnemuller i Historisk befolkningsregister.

Nederlandskspråklig

• Kombuispraat, forum for sjøfolk. Besøkt 5. mai 2018.
• Graven i Loenen på nettstedet til Oorlogsgravenstichting. Besøkt 5. mai 2018.
• Nederlandsche Staatscourant tirsdag 16. mai 1939, no 95, side 3. Besøkt 5. mai 2018.
• Bilag til Nederlandsche Staatscourant tirsdag 16. mai 1939, no 95. Avsnitt No 60, upaginert. Besøkt 5. mai 2018.