Pauline Benjaminsen (1872–1964)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Pauline Bernhardine Juel Benjaminsen (født Hansdatter 1. februar 1872 på Gjeterøya, død 31. mars 1964) vokste opp i en velstående slekt på Rosøya i Alstahaug (daværende Tjøtta), Nordland. Hun giftet seg i 1893 med Martin Benjaminsen på Skogsholmen. De slo seg ned på plassen Skjæret under Skogsholmen, men allerede i 1907 døde Martin, og ungene ble satt bort. Senere gjorde Pauline tjeneste på forskjellige gårder i Alstahaug-distriktet. Hun forble enke i 57 år.

Biografi

Pauline Bernhardine Juel Hansdatter ble født den 1. februar 1872[1][2] til Hans Benjamin Hanssen og Johanna Hveding Persdatter på Gjeterøya i Alstahaug. Hun ble døpt den 12. mai. Dåpsfadrene var farfaren Hans Jakobsen på Gjeterøya, Hans Hallesen og farsøsteren Kristense Jensine Tanke Hansdatter på Tranøya, farsøsteren Mortine Falch Hansdatter på Valøya og Severine Beata Iversdatter på Sleholmen, som var datter av farmorens søster Gisken Falch.

Sammen med foreldrene bodde Pauline Hansdatter først hos farfaren Hans Jakobsen på Gjeterøya. Farmoren Berethe Falch var for øvrig død. Paulines foreldre var ugift, og gikk senere hver til sitt. Ved folketellingen 1875 finnes Pauline og moren derfor hos morens slekt på Rosøya. Det var velfornemme folk, – av skipperætt og med forbindelse til borgerleiet Lauvøya. Morfaren var Per Olsen, som i sitt første ekteskap var gift med Johanna Hveding. Mormoren Ingeborg Anna Andreasdatters slekt kom fra skippersetet Hestøya, og var gift med fremtredende slekter som Tanche og Kibsgaard. Desto verre var det da Johanna Hveding Persdatter havnet i oløkko. For en lokal sosietetsfamilie brakte uekte barn skam.

Pauline Hansdatter giftet seg den 8. juni 1893[3] med Martin Benjaminsen fra Skogsholmen i daværende Tjøtta. Forlovere var Adolf Persen på Skogsholmen og Paulines stefar Sivert Daniel Nilssen på Skogsholmen.[4]

Sammen med Martin Benjaminsen fikk Pauline Benjaminsen følgende barn.

Pauline Benjaminsen på nittiårsdagen i 1962. Det finnes også et annet bilde fra feiringen

Martins farsslekt var selveiere på Skogsholmen, og kjennes som bønder i Tjøtta siden 1500-tallet. De var bønder av det store slaget: ikke store nok til å gifte seg med handelsmenn, men likevel store nok til å holde seg med kokke og ha tapét på veggene. Martins foreldre skal ha misbilliget ekteskapet med Pauline. Dette kan skyldes at Pauline var uekte barn. I tillegg var også Martin og Paulines første barn uekte, noe som kanskje ikke gjorde svigerforeldrene blidere.

Pauline og Martin Benjaminsen slo seg ned på en husmannsplass som het Skjæret på Skogsholmen. Ekteskapet ble likevel forholdsvis kortvarig, for i 1907 døde Martin etter lang tids magesmerter. Da Martin døde, betraktet Martins foreldre ekteskapet som oppløst. Dermed kom de ned til Skjæret og tok med seg en ku som Martin og Pauline hadde hatt til låns, sies det. Kuen var likevel Paulines minste bekymring. Hun satt alene med en skokk unger, og hadde ikke noe som var i nærheten av full inntekt.

Et etter et ble Pauline Benjaminsens barn satt bort, som det het. Noen kom til slektninger, blant andre Aleksander Martinsen (han Litj-Sander), som ble overtatt av farbroren Aleksander Benjaminsen (han Stor-Sander). Andre kom til fremmed folk, blant andre Ragnhild Martinsdatter, som ble fosterdatter hos Hans Mørk Kristoffersen og Ingeborg Kristine Persdatter på Omnøya. Bare treåringen Ebba Martinsdatter tok Pauline selv hånd om.

Pauline Benjaminsen giftet seg ikke opp. Isteden gjorde hun tjeneste på forskjellige gårder i Alstahaug-distriktet. Ved folketellingen 1910 var Pauline tjenestepike hos enken Josefine Kristine Ryan på Nautøya; Josefine var for øvrig Martin Benjaminsens søskenbarn, noe som neppe er tilfeldig. Senere tjente Pauline på Skjeggesnes, på Herten og – angivelig rundt 1920 – på Bærøya.[5]

På sine eldre dager ble Pauline husholderske. Det fortelles at Pauline var husholderske i et legehjem i Stamnes. Ungene i familien likte henne meget godt, og ønsket at Pauline skulle spise ved samme bord som familien, noe som hun deretter gjorde. Til sist skal hun ha kommet til gamle herr Schrøder på Nordnes i Leirfjord. Da Schrøder døde, flyttet Pauline inn hos sin sønns fosterforeldre, som skrev seg for Grønvik, på Breiland i samme område. Sine siste år tilbrakte hun hos barnebarnet May f. Martinsen og Modolf Falch Mathisen på Årengen på Søvik i Alstahaug.[5]

På sin nittiårsdag den 1. februar 1962 var Pauline Benjaminsen omsluttet av etterkommere; hun hadde da rukket å bli tippoldemor. Pauline døde den 31. mars 1964 etter nærmere 57 år i enkestand. Hun ble begravet fra hjemmet på Årengen den 7. april, og ligger på Tjøtta nye kirkegård.

Referanser

  1. ↑ Kirkebok nr. 817A03/1 (1862-1877) for Tjøtta sokn i Tjøtta prestegjeld. Side 44.
  2. ↑ Klokkerbok nr. 817C02 (1870-1883) for Tjøtta sokn i Tjøtta prestegjeld. Side 9.
  3. ↑ Klokkerbok nr. 817C03 (1884-1920) for Tjøtta sokn i Tjøtta prestegjeld. Side 290.
  4. ↑ Lysningsprotokoll nr. 1/2 (Trøgstad) (1891-1895) for Tjøtta sokn og Vevelstad sokn i Tjøtta prestegjeld. Uten sidetall.
  5. ↑ 5,0 5,1 Kilde: Nedtegnelser fra intervju med etterkommer (datterdatter).

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Pauline_Benjaminsen_(1872–1964)&oldid=1378108»