Peder Colbjørnsen
Peder Colbjørnsen (født 5. juli 1683 i Sørum, død 17. mars 1738 i Fredrikshald) var trelasthandler og offiser. Han er mest kjent for å ha leda den sivile motstandskampen under svenskenes angrep på Fredrikshald i 1716 og 1718. Peder Colbjørnsens gate i Halden og Colbjørnsens gate i Larvik er oppkalt etter han.
Bakgrunn og familie
Colbjørnsen ble født på Sørum prestegard på Romerike, som sønn av sokneprest Colbjørn Torstensen Arneberg (1628–1720) og Cathrine Kjeldsdatter f. Stub. Han var en bror av Hans Colbjørnsen (ca. 1675–1754) og halvbror av Anna Colbjørnsdatter Ramus (1665–1736).
Han ble i 1720 gift med Hilleborg Dund (Duns), men ekteskapet ble oppløst alt ni år seinere. De hadde ingen barn.
Til Halden
Da de var i ungdommen, flytta Peder og Hans Colbjørnsen til Fredrikshald, der morbroren Niels Stub hadde en stor trelastforretning og et betydelig eiendomskompleks. Peder kom inn i firmaet og ble i 1715 satt inn som arving. Blant eiendommene var Lundestad herregård i Berg og Veden i Tistedalen med 14 underliggende garder og ei rekke sagbruk. I Norsk biografisk leksikon skriver Frank Kiel Jacobsen at Colbjørnsen hadde en «utpreget forretningssans som gjorde ham [...] til Fredrikshalds fremste kjøpmann».
Noe av formuen ble imidlertid satt over styr av kona Hilleborg, som skal ha vært alkoholiker.
Motstandshelten
Colbjørnsen ble sjef for stadskompaniet i Fredrikshald og oppretta et frikorps av byfolk og sagbruksarbeidere fra Tistedalen, som han lønnet av egen lomme. Disse dreiv spionvirksomhet i Sverige og ble også involvert i trefninger med fienden. En gang skal de ha vært på tokt over Iddefjorden til Lommeland i Sverige der de kom over en svensk vaktbesetning på 24 mann og tok alle til fange. I tillegg kom Colbjørnsen tilbake med et krigsbytte som blant annet besto av 106 hester.
4. juli 1716 angrep svenskene Fredrikshald. Karl 12 erobra byen og forsøkte deretter å få til en våpenstillstand. Colbjørnsen, som da var på Fredriksten festning, gikk mot dette og bestemte at byen skulle brennes ned. Det ble skutt med kanonkuler mot hovedkvarteret til svenskekongen, som med nød og neppe klarte å redde seg ut. 330 hus brant ned.
Peder Colbjørnsen døde 17. mars 1738, 55 år gammal. Han er en av de fire personene som er gravlagt i kjelleren i Immanuels kirke.