Per Øyvind Heradstveit

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Øyvind Heradstveit (til høyre) fotografert i 1968 i en pause i innspillingen av debattprogrammet Åpen Post. Til venstre ses medprogramleder Kjell Arnljot Wig.
Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum

Per Øyvind Heradstveit (født 26. mai 1932 Skjold i Ryfylke (Vindafjord kommune), død 11. mai 2004 i Oslo) var journalist, forfatter og kringkastingsmann, tilknyttet NRK fra 1956. Han var blant NRKs mest markante profiler fra 1960-årene og fremover, kanskje særlig kjent som debattleder og intervjuer, med politikk som spesialfelt.

Familie

Per Øyvind Heradstveit var sønn av gårdbruker Arne A. Heradstveit (1899-1972) og Ingrid Nedrebø (1905-1988), og ble gift i 1956 med Regina Urszula Włodarek (1928-2015). Han var bror av statsviter, professor Daniel Heradstveit (f. 1940).

Liv og virke

Per Øyvind Heradstveit var født i Rogaland, men vokste opp i Vikøy i Kvam kommune i Hardanger. Etter examen artium 1951 og et år som lærervikar og journalistelev, studerte han filologi ved Universitetet i Oslo. Han hadde senere studieopphold i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Sovjetunionen og ble cand.mag. i 1962.

Heradstveit ble ansatt i NRK som hallomann i radio i 1956, før han ble programsekretær i Dagsnytt. Etter å ha vært norsk lektor ved Lycée Corneille i Rouen, Frankrike 1959-1960, gikk han i 1961 over til fjernsynet, hvor han ble programsekretær i Dagsrevyen. I 1962 ble han redaksjonssekretær.

I 1966 var Heradstveit tre måneder i USA for å studere nyhetsformidling , før han ble programsekretær i NRKs Opplysningsavdeling. Samme høst startet han debattforumet Åpen post sammen med Kjell Arnljot Wig, som ble sendt fram til 1971.

Heradstveit lagde i årene som fulgte også fjernsynsreportasjer fra Europa, Asia og Afrika, og han intervjuet kjente internasjonale politikere. Han sto dessuten bak ulike programserier om emner som psykiatriske lidelser, samlivsproblemer og alkoholisme.

Heradstveit ble i 1972 ble redaksjonssekretær i Opplysningsavdelingen, og innledet samtidig et kritisk journalistisk forfatterskap ved siden av. Han fortsatte å lede NRKs fjernsynsdebatter fram til 1990-årene, gjerne om kontroversielle emner. Blant debattseriene kan nevnes På sparket (1975-1981).

Heradstveit ble programredaktør i Opplysningsavdelingen i 1982, og 1987-1991 var han NRKs korrespondent i London. Han avsluttet sin karriere i NRK som programredaktør i fjernsynets Faktaavdeling 1992-1996. Deretter ble han redaktør i Faktum Forlag, som utgav faktabøker.

Ettermæle

Per Øyvind Heradstveit er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I sin artikkel om Per Øyvind Heradstveit i Norsk biografisk leksikon beskriver Henrik G. Bastiansen ham slik (utdrag):

Som nyhetsoppleser kom han til å personifisere Dagsrevyen med sin profesjonelle stil og bidrog til å fremme fjernsynets status som nyhetsformidler i mediets tidligste år. Han innførte en ny grad av pågåenhet ved en direkte spørsmålsform overfor intervjuobjektene i sine nyhetsreportasjer. Det var uvant for et norsk publikum. Snart kalte pressen ham revolverjournalist. Heradstveits måte å gå rett på sak i intervjusituasjonen virket nesten overrumplende i samtiden. … Heradstveit kalte sin praksis for det kontroversielle intervju, der fjernsynsreporteren stilte spørsmål på publikums vegne og opptrådte som objektets motpart. Han brøt med den foregående NRK-generasjonens mer tilbakeholdne form.

I en nekrolog i Aftenposten 27. mai 2004, skrev NRK-kollega Olav Gran-Olsson blant annet om Heradstveit:

Han tilhørte de virkelige veteraner i NRK. Han begynte å lese Dagsnytt i 1956, som den gang var NRKs viktigste sending. Folk syntes det kom en slik varme og vennlighet fra denne stemmen, samtidig en trygg autoritet. ... I begynnelsen av karrieren gikk han under navnet revolverjournalisten. Senere ble han mildere i formen, noen vil si av og til for mild. Han var jo selv så mild. Han hadde sans for det ømme og var vâr for alle nye situasjoner og mennesker han møtte på sin vei.

Per Øyvind Heradstveit er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser