Peter Jacob Wilster

Generalmajor Peter Jacob Wilster

Peter Jacob Wilster (født 1661, død 1725) var oberst, senere generalmajor, og Fredrikstad festnings kommandant fra 1712 til 1716.

Wilster var født i Holstein og ble allerede som trettenåring vakt ved Tøjhuset i København og han deltok noen år senere i Den skånske krigen. I 1683 kom han til Norge som artillerioffiser, og ti år senere, i 1693, ble han major og fikk kommandoen over artillerikompaniet i Trondheim. Wilster var ikke bare offiser, men også en utmerket karttegner, og i Riksarkivet i Oslo ligger mange av hans karttegninger.

Wilster kom etterhvert i konflikt med den kommanderende general for det nordenfjeldske, Johan Vibe, og i 1697 ble han satt i arrest i fortet på Munkholmen utenfor Trondheim. Vibes karakteristikk av Wilster, at han «fra hans Taa til hans Top er (...) beladt med Løgn, Falskhed og Ondskabs Bykler», kan ikke sies å være særlig flatterende. Wilster var da også en offiser som gjennom hele sin karriere skulle komme i klammeri med sine overordnede og dem han måtte omgås med. I 1718 ble han stilt for krigsrett, men blir benådet av kongen. Han blir utnevnt til kommandant i festningen Glückstadt i Holstein, men da det hele gjentok seg, endte det med at han ble avskjediget i 1720. Wilster levde sine siste år i Hamburg.

Peter Jacob Wilster som kommandant i Fredrikstad

Wilster overtok stillingen som kommandant etter generalmajor Arved Christian Storm. Wilsters embetsperiode i Fredrikstad ble preget av store konflikter med den sivile bybefolkningen. Hans viktigste anliggende var festningens ve og vel, og sivile interesser var ikke viktig for ham. Dette var midt under Den store nordiske krig og det var fare for svenske angrep, også mot Fredrikstad.

Allerede året etter Wilsters ankomst til byen flommet klagene inn, og byborgerne med sognepresten i spissen,sendte et klageskrift til kongen. Blant det man klaget over var at kommandanten lot festningsportene være stengt fra rett etter solnedgang til langt ut på neste dag. Det betød problemer for en bybefolkning som skulle ha ut husdyrene på beite. Hvis noen slapp dyrene ut på festningsvollene, eller hvis dyrene forvillet seg dithen, hadde kommandanten beordret at de skulle skytes. I tillegg førte han og de militære oppsyn med alt som ble bragt inn og ut av byen og kommandanten hadde dessuten sikret seg forkjøpsrett på alle matvarer som ble innført. Wilster lot heller ingen få oppføre husly uten hans tillatelse. Det bød på problemer i en by som hadde blitt nærmest totalt ødelagt i bybrannen året før.

Wilster tilbakeviste allikevel borgernes klager. For ham var det kun å opprettholde en kampklar festning og en sterk garnison som var det viktige. For en rekke forhold ble allikevel Wilster dømt av byretten, men Overhoffretten frikjente ham og gav i stedet byfogden en bot. Retten hevdet kommandanten kun hadde handlet til festningens beste. I 1714 kom saken opp for den såkalte Slottsloven på Akershus. Man ønsket er forlik mellom byens borgere og kommandanten, og etter samråd med visestattholderen nedsatte byens magistrat og sognepresten opp et forliksforlag som ble godkjent. Etter dette ble det ingen flere store sammenstøt med kommandant Wilster og byborgerne.

I mars 1716 rykket den svenske hæren over grensen til Norge anført av kong Karl XII. I Fredrikstad gjorde kommandanten sine forberedelser med tanke på et eventuelt angrep. Borgerkompaniet ble samlet og garnisonen ble gjort kampklar og byens borgere ble samlet innefor byvollene. 14. mars viste svenske tropper seg i festningens forterreng og skudd ble løsnet, men noe angrep uteble. Allikevel lot kommandanten skyte Vaterland i brann for å ha klar sikt fra festningsvollene. Moss hadde blitt inntatt av svenskene og en hæravdeling ble satt til å bevokte det viktige depotet der. Wilster lot sende en avdeling fra Fredrikstad for å angripe byen og plyndre og ødelegge depotet. Det første slaget om Moss ble en suksess, og den svenske styrken ble slått og mange tatt til fange. Situasjonen for svenskene var vanskelig etter dette, og etter en ny norsk seier i det andre slaget om Moss i april 1716 så Karl XII seg nødt til å oppheve beleiringen av Akershus. Gjennom sommeren 1716 gikk det stadig rykter om mulige angrep mot Fredrikstad, men etter Tordenskjolds erobring av den svenske transportflåten i Dynekilen 8. juli, falt den svenske invasjonen sammen og de trakk seg tilbake.

Kommandant Wilster forlot Fredrikstad i mai 1716, kanskje særlig fordi broren hadde gått over på svensk side. Han ble etterfulgt av generalmajor Vincents Budde. Som vi har sett tidligere, ble hans senere karriere også svært turbulent, og han ble avskjediget fra det militære i 1720. General Waldemar Løvendal skal ha uttalt om Wilster at «han er snurrig og giver en mere at bestille med sin Vigtighed end 3 andre Oberster, men han har sine gode Egenskaber, og sit Artilleri holder han i god Orden.» Det kan kanskje også oppsummere hans virke i Fredrikstad.

Kilder

• Artikkel om «Peter Jacob Wilster» i Dansk biografisk leksikon
• Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, bd. 1, 1960
• Ovenstad, Olai: Militærbiografier, den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, Oslo 1948.
• Hege Brit Randsborg, «De tegnet seg inn i militærhistorie», i Arkivmagasinet 2/06, 2006
• Se særlig under «Kilder» i denne danske Wikipedia-artikkel om slekten Wilster: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)#Kilder https://da. Her kommer det frem hvordan militærhistoriker C.O. Munthe i NBL viser til litteratur av dr. P. Brock, som han selv ikke følger eller har misforstått. Da Munthes feil har forplantet seg videre til andre oppslagsverk og nettsider, gjengis Brocks korrekte fotnote etc. her: «Dr. P. Brock: Historiske Efterretninger om Rosenborg II. Det 18de Aarhundrede. (Kjøbenhavn 1882), s. 87, note 4 (se https://archive.org/details/historiskeefterr00broc/page/n259/mode/2up): «Om sin Slægt har Major [César August v.] Wilster paa en af ham affattet, Rosenborg den 14. Maj 1787 dateret Stamtavle, som 1882 er foræret Slottets Arkiv af Familien, optegnet Følgende: / Obrist Lieutenant J a c o b s e n, mein E l t e r v a t e r. Wurde 1657 vom Könige Friederich den 3ten, im Adelstande, mit den Nahmen von Wilster, erhoben, weil er sich bey der Stadt Wilster in Holstein, wie König Carl Gustav ins Land fiel, sehr tapfer bewiesen; allein weil er wegen Geldmangel die Auszfertigung des Adelpatents nicht verlangte, und sich hernach kein beweisz wegen seiner Erhebung in dem Adelstande fand, so suchte mein Vater und Vaterbruder erst im Jahre 1755 ein neues Adelspatent. Dieser Obrist Lieutenant v. Wilster hat 12 Söhne nachgelassen, davon elfe in Dänische, Schwedische, Russische, Österreichsche, Pfälzische, Bayerische, Spanische und Holländische Kriegsdienste gestorben, die meisten als Generals und drey als Admirals: Von ihren Nachkommen weisz ich nur folgendes. / J o h a n n v. W i l s t e r mein G r o s z v a t e r war Einer von Obrist Lieutenant v. Wilster Söhnen; starb 1721 als General Major und Chef vom Königl. Artillerie Corps in Holstein. Seine Frau war eine Muhlen und s e i n e K i n d e r / 1. J o h a n n J a c o b v. W i l s t e r gebohren 1689. Verheirathet 1742 mit General Lieutenant von Kyan [skal være: Kyaw - nemlig Adam Joachim v. KYAW til Oberstra{h}walde og Schorbus’ datter Eva Eleonore v. KYAW {1702-48} {altså ikke «1747»}, som 1. gang blev gift den 15. januar 1732 med kgl. polsk og kursachsisk generalmajor og kommandant over Neustadt-Dresden, livlænderen Gustav Fitzner {+ 1734}; og 2. gang blev hun den 5. feb. 1738 {altså ikke «1742»} gift med daværende kgl. polsk og kursachsisk oberst, senere general Johann Jacob von WILSTER] Tochter, die 1747 unbeerbt starb. Er starb 1769 [følgende klammer er ved Brock:] unbeer[b]t als würcklicher Königl. Polnischer und Sächsischer General von der Infanterie. / 2. C a r l v. W i l s t e r mein V a t e r, gebohren 1698, heyrathete 1728 Christine Henrica v. Amthor, gebohren 1705, gestorben 1762 [og anden gang i 1764 med Karen Andersdatter Holter {1725 Holter, Nes på Romerike-1782}, enke efter Povl Lachman Vogt {1721-61}].» (Se også flere henvisninger under «Literatur» her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen , særlig - med link - til Heinrich Rudolph von Kyaw: Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw. Leipzig 1870, S. 238–249, - og to stamtavler på s. 409: Tab. 5 «Hauptlinie Kemnitz» og Tab. 6 «Zweiglinie Strawalde».) (Til grund for de uriktige angivelser af Carl v. WILSTERS far synes C. O. MUNTHES artikel i denne ældre udgave af Dansk biografisk Lexikon af 1904 at ligge - eller pege sig ut som selve den vildledende hovedkilde: se http://runeberg.org/dbl/18/0617.html! Og det mest forbløffende er, at den norske militærhistoriker Carl Oscar Munthe [1861 Elverum-1952] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Oscar_Munthe] viser til netop den her siterte note 4) på s. 87, som jo éntydig peger på den i 1721 afdøde generalmajor Johann v. Wilster som Carl v. WILSTERS far!)»

Forgjenger:  Arved Christian Storm

Kommandant i Fredrikstad festning (1712–1716)

Etterfølger:  Arent Kragh