Peter Lorenz Smith

Peter Lorenz de Ferry Smith (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i Vang i Hedmark 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i kvensk og samisk ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i Hammerfest. Smith var sogneprest i Kautokeino fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var ordfører i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til Guovdageainnu gilišillju (Kautokeino bygdetun).

I 1922 ble Smith sogneprest i Lom. Han ble i 1925 prost i Nord-Gudbrandsdal prosti. Sammen med dikteren Olav Aukrust tok han initiativ til olsokstemnene i Presthaugen i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren Tor Jonsson. Han var leder av restaureringskommisjonen for Lom stavkirke. For dette fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.

Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i Lom songlag.

Smith ble utnevnt til sogneprest i Vang på Hedmarken i 1936 og satt i den stillingen til han døde. Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.

Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. 30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.

I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.

I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker. Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på Vidarshov. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov og til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl Karset på Hol.

16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.

Kilder

• Arkivportalen
• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Peter Lorenz Smith på Digitalt museum.
• Peter Lorenz Smith på KulturNav
• Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997
• Smith, P. L.: Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944 (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: Ingen kjenner solen, og artikkel om Magna Smiths dagbok i Minner frå Vang 1995).
• Peter Lorenz Smith i Historisk befolkningsregister