Peter Lynge Nissen
Peter Lynge Nissen (født 8. januar 1924 i Stokke) er tidligere flyger. Han flyttet til Larvik som treåring og vokste opp på Torstrand.
Idrett og akrobatikk
Nissen drev med skihopping både i Frambakken og i Bisjordkollen. Tolv år gammel fikk han hoppe med Birger Ruud og brødrene hans fra Kongsberg.
Nissen var også med i Larvik Svømmeklubb og drev med stuping. Han var i den gamle Turnhallen på Herregårdssletta, der det etter hvert dannet seg en akrobatikktrupp som besto av Jan Høeg, Ragnar Thoresen, Ragnar Olsen og Peter Lynge Nissen. De ble bedt om å medvirke i en revy. Det ble begynnelsen på De fire vikingene. De reiste rundt og opptrådte i hele larviksdistriktet, var på «turné» i Østfold og gikk til topps i en nasjonal komkurranse i Oslo.
Det var under den andre verdenskrig at truppen gjorde sine halsbrekkende øvelser. Han tok Examen artium i 1943.
Jagerflyger
Nissen deltok i motstandskampen mot tyskerne og tok seg over til Sverige høsten 1944 og derfra videre til England, der han gikk inn i det norske flyvåpenet i eksil. Han ønsket å bli flyger, men kom over litt for sent, så han ble mekaniker istedet.
Nissen ble uteksaminert i 1948 fra Luftforsvarets første flygerkull etter krigen. Han ble opptatt på Luftkrigsskolens første kull, ble uteksaminert derfra sommeren 1951 og fra Luftforsvarets Stabsskole i 1954.
Norge ble medlem av NATO og fikk det nye jagerflyet F-84 Thunderjet. Sammen med to kolleger ble han sendt til Vest-Tyskland på opplæring. Da de første Thunderjetene ble overlevert, fant det sted med en storstilt seremoni på Sola med blant annet general Dwight D. Eisenhower tilstede.
I et intervju med Østlands-Posten i anledning 90 års dagen sa Nissen dette:
| Vi tre som hadde fått opplæring trakk lodd om å bli den første i luften. Tre fyrstikker ble knekt. Jeg trakk den lengste og fikk æren av å være først | ||
Det skulle etter hvert bli mange jagerflytyper for Nissen. Det er kun F-16 av Luftforsvarets jetjagere som han ikke har sittet ved spakene i.
Nissen avsluttet sin karriere som jagerflyger på F-5 Freedomfighter, men han fikk også forsøkt seg i en Starfighter. Den kunne gå to ganger lydens hastighet.
Skvadronsjef og attaché
Etter hver ble Nissen skvadronsjef blant annet for 334- og 718-skvadronene på Sola, senere for 335-skvadronen på Gardermoen 1961 og 1962, der han også ble operasjonsgruppesjef. Det ble han også på Bardufoss flystasjon, hvor han senere var stasjonssjef 1968-1973. Hans siste stilling i Luftforsvaret var som flyattasjé i Washington DC 1973 til 1975.[1]
I 1963 hadde han tjenestegjort som kontingentsjef for de norske styrkene som deltok i Kongokrisen.
Sivil luftfart
Etter endt tjeneste i Washington D. C. i 1975 ble han sjef for det nystartede selskapet Offshore Helicopters. Det fusjonerte med Helikopterservice i 1977. Han var deretter administrerende direktør i Fred. Olsens Flyselskap 1977-1981. I 1981 overtok Nissen som administrerende direktør i Widerøe, en stilling han hadde til 1988. I hans tid i Widerøe inntraff en stygg ulykke. Et Twin Otter-fly havarerte nær Gamvik (Mehamn-ulykken). Alle femten ombord ble drept. I 1988 erklærte Nissen at ulykken var uoppklart.[2] I 2004 var han fortsatt av samme mening, til tross for at to tidligere undersøkelseskommisjoner hadde offentliggjort endelige svar.[3] Under Nissens tid i Widerøe ble også Twin Otter-flyene erstattet av Dash 7.[4]
1988-1994[5] arbeidet Nissen som daglig leder i Røde Kors Automatene, der han hadde vært styremedlem fra 1981 og styreleder fra 1986.[1]
Annet
Han var president i Norsk Aero Klubb 1982-1990.[1] Nissen var også involvert i Foreningen det nasjonale flymuseum, og gikk imot etableringen av Norsk luftfartsmuseum i Bodø.[6]
Nissen har bodd på Frogner,[1] men slo seg ned i Stavern i 1988. Der har han blant annet har vært engasjert i Fredriksvern Verfts Venner og Forsvarets pensjonistforening.
Hjem
Nissen bodde i Dronningens gate 17 fra 1930-tallet og fram til 1944 samt en kort periode som nygift 1950-1951, da han gikk siste året på Luftkrigsskolen.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Peter L. Nissen 70 år NTB 17. desember 1993
- ↑ Hva hendte mellom Berlevåg og Mehamn 11. mars 1982? NTB 5. september 1988
- ↑ Snefjellå, Svein (6. september 2004): Uvisstheten kan bli varig Avisen Nordland
- ↑ Hansen, Lars Ditlev (16. februar 1988): Widerøes i turbulens. Aftenposten, s. 37
- ↑ Jubilanter Aftenposten s. 19. 8. januar 2004
- ↑ Guhnfeldt, Cato: Krever flymuseum i Sør-Norge. Aftenposten, s. 4
Kilder
- Hansen, Sved E.: Med luft under vingene, Østlands-Posten 7. januar 2014, s. 27-28