Post mortem-fotografier

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Post mortem-fotografi av Eva Nansen.
Foto: Anders Beer Wilse (1907).
Stereoskopisk post mortem-fotografi av Milda D. Olsen.
Foto: Ole Tobias Olsen (ukjent dato).

Post mortem-fotografier er bilder av personer på likstrå. De var vanlige helt fra fotografiets barndom på 1800-tallet, og ble tatt som et siste minne om avdøde. I dag oppfattes skikken ofte som makaber, men i samtida hadde man gjerne et nærere forhold til døden, ikke minst ved at det var vanlig at liket ble stelt hjemme i stedet for å blir kjørt til et begravelsesbyrå slik det er vanlig i dag. Det var helt vanlig for profesjonelle fotografer og bygdefotografene å ta på seg slike oppdrag. Skikken holdt seg helt til midten av 1900-tallet, rett nok med avtagende hyppighet i de siste tiårene.

Bildene følger gjerne et formspråk som utvikla seg over tid. Man satte gjerne fram blomster, og man kunne sette fram gjenstander som hadde en symbolverdi. Bildene ble tatt etter av avdøde var stelt, og det er noe fredfullt over de aller fleste. Når det var små barn som ble fotografert ble de ofte lagt slik at det så ut som om de sov.

Mange slike fotografier er bevart. Norsk Folkemuseum har en av de største samlingene, men det finnes også mange i andre samlinger og i privat eie.

Kilder