Punnerud under Skansgården
| Punnerud | |
|---|---|
| |
| Kartet viser beliggenheten til Punderudplassene og naboplassene Sniperud og Svendsrud. Vingersjøen i vest. Kartverkets historiske arkiv (1781) | |
| Alt. navn: | Punderud |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Punnerud var en husmannsplass under Skansgården i tidligere Vinger kommune, og navnet lever igjen i Punneruddalen der plassen en gang lå.
Kart fra 1781 viser at det den gangen var tre Punnerudplasser, men opprinnelig var det trolig bare en plass, og det er den som omtales her:
Det var uenighet om eiendomsretten til Punnerud som lå mellom Skansgården, Skinnarbøl og Østbøl, og i 1729 hadde Erik Skinnarbøl og Auden Østbøl pløyd opp og sådd til plassen og fraktet avlingen hjem til seg.
Da Jørgen Skansgården stevnet dem til tings for dette, trakk Auden Østbøl seg, men Erik Skinnarbøl holdt på sitt, flyttet gjerdene og fortsatte bruken av plassen etter at det var falt dom både ved underretten og lagretten som kjente Jørgen Skansgaarden som eier av det meste av plassen.
Da saken ble prosedert ved lagretten, veddet Jørgen og Erik om utfallet. Jørgen holdt en blakk hest på at han ville vinne, og Erik satte 20 daler imot. Men så trassig var Erik at til tross for at han tapte saken og plassen og med det også veddemålet, stevnet han Jørgen fordi han ikke ville levere hesten. Det var kanskje ikke så merkelig at Jørgen ikke møtte til tinget den dagen.
Han som hadde vært vært bruker av plassen fram til da, var Erik Andersen. Vi vet ikke hvem han var gift med, men hadde barna Kersti, Peder, Marte og Erik som alle tre giftet seg i årene 1708 til 1714.
Noen vanlig husmann kan Erik Andersen ikke ha vært. Han reiste i 1702 på vegne av kona odelssak på Jerpset i Eidskog, men kom ingen vei da den daværende eier, arving etter Ole Andersen Jerpset, hadde hatt eiendommen upåtalt siden 1668.
Sammen med sønnen Erik Eriksen (1674 – 1748) tok han på seg å være skysskaffer for hovedsoknet. Det var ikke alle som kunne påta seg dette, og det var heller ikke mange som ville fordi det medførte mye arbeid. I 1711 var far og sønn stevnet både for å ha forsømt å tilsi skyss. De hadde også tatt imot penger av folk som ville slippe å stille hester, noe som førte til at lensmannen måtte leie hester for 10 riksdaler til nødvendig skyss. Etter dette fikk de avskjed som skyss-skaffere og samtidig måtte de betale lensmannen for hans utgifter.
I 1801 var Ole Eriksen født 1750 på Punnerud som husmann uten jord. Han var gift med Anne Knutsdatter født 1754 og hadde barna Johannes 11 år, Mari 6 år og Olea 4 år. Kort tid etter flyttet familien til Edsberg.
Yngste jenta Olea Olsdatter (1797 – 1855) giftet seg i 1828 med Ole Svenningsen (1796 – 1867) fra Lystad i Brandval og flyttet til Rustadengen som senere ble omtalt som Punnerudengen. Oleas far døde der som legdslem. Dette var trolig den siste familien på Punnerud.
Angitte koordinater er omtrentlige.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 136. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ole Eriksen, Schandsgaarden i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Norgeskart