Rønningen under Overud
| Rønningen | |
|---|---|
| |
| Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Rønningen (Rÿdningen), naboplassen Aamodt og gardene Overud og Skinnerbøl. Fra øst kommer Skinnarbølåa som forbinder Digeren med Vingersjøen i vest. Statens kartverk (1800). | |
| Alt. navn: | Rydningen |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 8 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Den første brukeren vi vet om på husmannsplassen Rønningen i tidligere Vinger kommune var Hans Pedersen Sjøli som i sin tid hadde bygslet en hud i Overud.
Hans Sjøli hadde i 1712 giftet seg med Ellen Størksdatter og fikk seks barn i årene fram til 1730.
Da Arne Syversen fra Rustad nordre (1686 – 1785) kjøpte Overud, forsøkte han i 1747 å få Hans Sjøli bort, men etter å ha sett bygselbrevet, stanset han saken. Et par år senere ble Hans Sjøli sagt opp på nytt, men mot en betaling på 16 riksdaler fikk han bygselen fornyet.
I 1756 ble deler av Overud solgt, men plassen Rønningen ble liggende på den delen Arne Syversen beholdt. Hans Sjølis sønn Erik Hansen (1727 – 1793) var nå bruker av Rønningen. Erik kunne vise til et dokument der det framgikk at han hadde gitt opp bygselen over den ene hud i Overud mot at han i stedet skulle få overta bruken av plassen Rønningen uten avgift. Dette ble akseptert av Arne Syversen, men plassen måtte ikke settes bort til fremmede og de fikk ikke bruke sæterskogen. Erik Hansen fikk dermed overta plassen og måtte sette den og alt han ellers eide i pant for et lån på 40 riksdaler.
Erik Hansen var gift med Kersti Torsdatter fra Traastadeie. Da Erik døde, skiftet enken i et bo som gikk opp i 50 daler brutto, men bare 8 netto. Sønnen Hans Eriksen (1762 – 1833) tok uten videre over plassen.
Så kom det nye brukere til Overud, og som for de andre husmennene endret de også Hans Rønnings arbeidsplikt, noe han nektet å godta. Følgen var at han i 1800 ble sagt opp av bygselmannen Ludvig Rynning.
Hans Eriksen Rønning var artillerikonstabel, og i 1801 var han i militærtjeneste ved Kongsvinger festning. Han var gift med Dorte Eriksdatter (1776 – 1838) og bodde i Leiren med tre av sine barn, Kristine på 7 år, Erich 4 år og Elen 2 år. De hadde også barna Peder født i 1792, Hans i 1801, Karen i 1805 og Dortea i 1807.
Da saken hans kom for retten ut på høsten det året, la han fram dokumentet fra 1756. Både ved skiftet etter faren og under rettssaken nå, var det uimotsagt forklart at Hans Rønningens far hadde brukt plassen uten avgift. Retten mente uten tvil at plassen ved hevd var blitt Eriks eiendom, og Hans Rønningen ble derfor frifunnet.
Så ble kaptein Hans Jacob Grundt eier av de ene halvparten av Overud, og Hans Rønningen ble sagt opp på nytt. For at tvilen om hvilken part av Overud Rønningen lå under ikke skulle bli avgjørende, fikk kaptein Grundt med seg bygsleren av den andre parten, Arne Arnesen på stevningen. Deres felles påstand gikk ut på at enten skulle Hans Eriksen fravike plassen eller han skulle motta bygselseddel etter en forordning av 1792.
Hans Eriksen fastholdt at han var eier av Rønningen og nektet både å flytte og å bygsle, og han ble frikjent for annen gang. Dommen falt i 1804.
I 1808 foretok kaptein Grundt og Hans Eriksen makeskifte. Den første fikk plassen Rønningen mot at Hans Eriksen fikk 3 kalveskinn i den del av Kabberud som hørte til Overud.
Nå ble Rønningen nedlagt, og Dorte og Erik flyttet til Kabberud gnr. 9/2 med sine sju barn.
Angitte koordinater er omtrentlige.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 236. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hans Erichsen, Kongswinger Leyr i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart