Røyert

Se også Røyert i Norsk historisk leksikon.

Røyerter fra Killingrud teglverk i Solbergelva, Nedre Eiker.

Foto: Eldar Steen/Eiker Arkiv.

En røyert er en roer, også kalt rorskar. Ordet røyert kommer fra nedertysk (roien - å ro, roier - roer) og fantes i eldre dansk mål. Begrepet er sett som betegnelse på tollroere - også kalt tollrorskarer - som rodde tollere ut til skipa de skulle borde. Røyert er også vanlig betegnelse på roerne som frakta varer på Drammenselva og Vestfosselva opp til Vestfossen og Fiskum, og på steinroerne som frakta teglstein fra teglverka ved Drammenselva ned til Drammen. På Eiker i Buskerud også benytta som betegnelse på båttypen som ble benytta til teglsteinsfraktinga.

Røyert ble godkjent som familienavn for Johan Fredrik Røyert (1899-1944) på Tofte i Hurum i 1938. Han het tidligere Andersen og bodde og arbeidet som los på Rødtangen og seinere toller på Tofte. Navnet og tolleryrket ble videreført av hans sønn Gustav Røyert (1926-2009) på Tofte. Hans bror Filip Hagbart Røyert skifta også navn til Røyert på samme tid, mens noen av sønnene tok andre slektsnavn.

Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt.

Foto: Gjermund Glittfjell/Eiker Arkiv

Kilder

• Boka Teglverk i Nedre Eiker av Reidar Lund, 1991
• Artikkel av Bent Ek på nettsida til Eiker Arkiv Eikerarkiv.no
• Opplysninger fra Hilda Thorsby og Ole-Jørgen Røyert