Ragnar Frisell
Ragnar Prozowsky Frisell (født 27. februar 1909 i Kristiania, død mars 1959) var bestyrer på Grefsen samvirkelag og aktiv motstandsmann under andre verdenskrig.[1]
Frisell var en del av et aktivt motstandsmiljø på Grefsen som var tilknyttet 2a-gruppen i milorg. Han var aktiv i både eksportgruppen og politigruppen 2a-gruppa.
Som en del av dette motstandsmiljøet på Grefsen samarbeidet Frisell med lektor Tønnesen på Grefsen høyere skole og brannsjef Klausen om organisering og levering av mat og andre varer til Kirkenes-lærerne som en del av læreraksjonen under krigen.[2] 20. mars 1942 ble 1100 mannlige lærere arrestert. I april og mai ble 641 av dem sendt til Kirkenes for å delta på tvangsarbeid. Det var disse lærerne Tønnessen, Frisell og Klausen sendte mat og andre varer til.[3] Varene ble samlet og kjørt til Samvirkelaget i en av brannsjef Klausens biler i nattens mulm og mørke. Her ble de pakket og sendt videre i kasser merket «Samvirkelaget i Kirkenes». Frisell fulgte ofte med transportene. Med sitt store kontaktnett innen handelsnæringen skaffet han det utroligste, nyttige ting i store mengder. Støvler, klær, mat og tobakk. Alt ble pakket av Frisell og Tønnessen i samvirkelagets lokaler på nattestid. Gerd Frisell støttet også opp om mannens arbeid. Varene ble sendt i store kasser på skip til Kirkenes.[4] [5]
Ragnar Frisell og Walter Klausen drev også eksportvirksomhet i ganske stor stil.[6][7] Det er dokumentert at de benyttet seg av "kontakten på Mysen" (Iver Skogstad) [8][6] i tillegg til en rute via Sandesund stasjon.[6] Når ruten via Sandesund stasjon ble benyttet, kom meldinger om flyktninger fra brannsjef Walter Klausen i Aker brannvesen til fiskehandler Jens Løkkevik. Løkkevik tok imot på Sandesund stasjon etter bestemte kjenningssignal og fikk plassert de som skulle over til Sverige på St. Olavs Hospits hos Gunhild Fuglerud. Når tiden var inne sto Håkon Molteberg, Lorens Kristiansen klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte på Ullerøy eller til Tangenkilen i Skjeberg. Derfra tok de unge gymnasiastene Carsten Due Gundersen og brødrene Jan og Erik Magnusson den siste ro-etappen til Sverige. [9][10]
Frisell ledet i tillegg en illegal politigruppe. De arbeidet om natten og reiste fra hus til hus der folk lå i dekning, og drev forhør av de som lå i dekning for å sjekke at de ikke var provokatører. ([5]side 56, Aagots beretning).[5]
Familien Frisell hadde folk i dekning. Storetor (Torbjørn Gulbrandsen, dekknavn Tor Nilsen ) og Tor Stenersen (begge SOE-agenter fra England) lå i en periode i dekning hos Frisell på Grefsen.[11] Storetor oppga Frisells navn og adresse i avhør med gestapisten Fehmer da han ble arrestert. [12][13] Frisell var også med å kjøre SOE-agent Ernst Kirkebye Jacobsen, fra SOE operasjon "Crow", fra Oslo til Østfold, der han skulle opprette radioforbindelse med London. Kirkebye Jacobsen ble arrestert 26. juli 1942, antagelig etter opplysninger gitt av StoreTor.[14] [5]
Tyskerne kom på døra til Frisell 29. juli 1942, samme dag som de kom til brannsjef Walter Klausen og Baltzer Børsum, som en del av opprullingen av milorg høsten 1942.[5] Frisell var da på vei hjem fra Nord- Norge, der han hadde fulgt en transport til Kirkenes-lærerne. Han fikk beskjed, returnerte til Oslo, der han lå i dekning til han og familien lyktes å flykte til Sverige. [1]
Etter at han og familien flyktet til Sverige, ble han sjef for Sosialkontoret da det ble opprettet. Han var under krigen først forlegningssjef (intendant) for den norske forlegningen i Vägershult og fra 1944 sjef for Köja herregård. Begge disse forlegningene var såkalt disiplinærforlegninger. Köja herregård var en "straffekoloni" for norske flyktninger som hadde gjort seg skyldig i alvorlige disiplinære forseelser. Ved Köja forsøkte man å omskolere folkene. De fikk arbeid i skogen, i smia, på snekkerverkstedet og et mekanisk verksted. [15]
Frisell sluttet i direktoratet ved nedleggelsen i 1947.[1]
Familien Frisell bodde i Kjelsåsveien 36. Det var 4-5 minutters gange mellom huset i Kjelsåsveien 36 og Grefsen Samvirkelag. Begge hus er nå revet.
Frisell hadde trolig dekknavn "Larsen" (s. 72).[5]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 På jakt og vakt. Utg. Laget. xx#. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6reraksjonen_i_1942
- ↑ Kirkenesferda 1942. Utg. Cappelen. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://historiebilder.no/items/show/5867
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 Privatarkiv deponert til Nasjonalbiblioteket: L0176 Klausen, Walter; Fragmenter fra de første okkupasjonsår, Opptegnelser 1939ff av Walter Klausen, brannsjef i Aker, med bidrag av hustru og sønn. RAJ 508/1970, 624/1970 og 2314/1970. Jf. RAJ 702/1971.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Rolfsen, Wilhelm Münter: Usynlige veier. Utg. Kolibri. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 'Innberetning om krigs- og okkupasjonstiden i Sarpsborg 1940-45. Utg. Sarpsborg kommune. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Krog, Thor: Grenseboerne. Utg. [T. Krog]. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Roset, Ivar: Sarpsborg 1939-1945. Utg. Sarpsborg kommune. xx. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Innberetning om krigs- og okkupasjonstiden i Sarpsborg 1940-45. Utg. Sarpsborg kommune. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ HS 2-149 Operation ANCHOR | The National Archives, UK. https://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C234598
- ↑ FO IV, DK Ø, D11, Operasjoner Thrush red, vestlige XIV. Norges Hjemmefrontmuseum
- ↑ HS 2-167 Operation OMELETTE - Avhør av Thorbjørn Gulbrandsen. The National Archives, UK. https://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C234616
- ↑ Kjeldstadli, Sverre: Hjemmestyrkene. Utg. Aschehoug. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kringla Heimsins. Utg. Nasjonalforlaget. xx. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.