Siegfried Fehmer

Siegfried Wolfgang Fehmer (født 10. januar 1911, død 16. mars 1948) var leder for den tyske kontraspionasjen i Norge under okkupasjonen 1940–1945, og sjef for Gestapo i Oslo fra februar 1945 til krigens slutt. Han ble under rettsoppgjøret dømt til døden for å ha utført og beordret tortur.

Fehmer ble født i München i Tyskland av tysk-baltiske foreldre. Han tilbrakte sine første år i Ukraina og Moskva, og hadde russisk statsborgerskap til 1918. Familien flyttet da tilbake til Tyskland, og bosatte seg i Berlin. I 1930 meldte han seg inn i NSDAP. Tre år senere var han ferdig med jusstudier, og ble ansatt i Gestapo.

Han ankom Norge den 29. april 1940 sammen med den første tyske polititroppen. Han var da Kriminalkommissar, og ble utnevnt til leder for gruppa «Referat», som skulle koordinere kontraspionasje og spørsmål knyttet til radio for hele landet. Gjennom dette arbeidet ble han kjent som motstandsbevegelsens hovedmotstander. Han var en dyktig etterforsker og leder, og ble i januar 1943 forfremmet til Kriminalrat. Innen SS hadde han graden SS-Hauptsturmführer. Da Sipo ble omorganisert i februar 1945 ble Oslo et eget kommandørområde. Fehmer ble sjef for Gestapo, Sipos avdeling IV, i Oslo.

Han ledet selv forhøret av en rekke motstandsfolk. I enkelte tilfeller utførte han selv tortur, men som oftest beordret han andre til å gjøre det. Fehmer snakket godt norsk.

Han skal ha hatt forhold med flere norske kvinner, og særlig kjent var det at Anne Marie Breien var hans elskerinne. Det han ikke fant ut før etter at krigen var over var at hun var plassert der av Milorg. Breien ble tiltalt for landssvik etter krigen, men ble frikjent etter at hjemmefrontledelsen bekrefta at hun var deres agent. Dessverre hang mistankene igjen og hun så seg nødt til å flytte utenlands.

Ved frigjøringa flyktet han fra Oslo og forsøkte å skjule seg som vanlig soldat blant tyske krigsfanger. Han ble avslørt og arrestert. Han ble fengslet på Akershus festning, og skrev en lang rapport om sitt virke i Norge, Meine Tätigkeit bei der geheimen Staatspolizei : Erlebnisse, Erfahrungen, Erkenntnisse. Den er forfattet som et forsvarsskrift, men er allikevel en viktig kilde til kunnskap om Gestapos metoder og om hvor mye tyskerne egentlig visste om den norske motstandsbevegelsen. Under oppholdet på festningen fikk han blant annet besøk av Max Manus, som han hadde jaktet på gjennom flere år.

I 1947 ble han dømt til døden for tyve forhør med tortur. Dommen ble stadfestet av Høyesterett den 24. februar 1948. Fehmer ble henrettet ved skyting på Akershus festning den 16. mars 1948.

Litteratur

• Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
• «Siegfried Wolfgang Fehmer» på Wikipedia på bokmål og riksmål