Rasmus Tisvilde
Rasmus Tisvilde (født 1726 på Sjælland i Danmark, død 1777 i Ullensaker) var prest. Han ble teologisk kandidat i 1751 og kom til Toten som personalkapellan for sokneprest Ole Hannibal Hof i 1754. I 1764 ble Tisvilde utnevnt til residerende kapellan i Aurdal i Valdres, men alt tre år seinere fikk han samme embete i Ullensaker på Romerike. Her ble han til sin død.
En dag i juli 1777 skulle Tisvilde reise til Garder, nord i bygda, der han skulle forrette en såkalt festevielse. Men presten kom aldri fram. Hesten, karjolen og noen klær ble funnet på vegen, men Tilsvilde sjøl var borte. Om lag en måned seinere ble liket hans funnet inne i skogen på Lautenmoen. Etter bygdetradisjonen i Ullensaker begikk Tisvilde sjølmord, ved å henge seg, men ifølge fogdens innberetning viste likskuet at «hand intet ondt eller voldsomt selv eller av andre er tilføyet». Fogden skreiv samtidig at Tilsvilde var hypokonder, så gudstjenestene ofte ble avlyst.
Familie
Tisvilde var gift med Anna Sophie Frisach (død 1794). Etter at mannen døde, kjøpte hun en del av garden Haug i Hovin sokn. Rasmus og Anna Sophie Tilsvilde hadde seks barn:
- Catharina Geisler (født ca. 1765)
- Karen (født ca. 1766)
- Christoffer (født ca. 1767)
- Hans (født ca. 1768)
- Bartolomæus (født ca. 1769)
- Sidsel Marie (født ca. 1771)
Yngstedattera Sidsel Marie (også kalt Cecilie) gifta seg med Ole Jensen Gjestad, og de tok over Haug. En av sønnene deres var Hans Olsen Rogstad (1805-82), gardbruker på Rogstad i Gjerdrum.