Ratsa

«Borter-Finnmarka»s best hopper? Ola M. Johnsen i svevet i «Ratsa» - hoppbakken innerst på Finnmarka som ble bygd opp hver vinter - på 1950-tallet. Hopperen ser ut over Ratdongin mot sagbrukene og Offenåsen

Ratsa var en av de største hoppbakkene barn og ungdom hadde i bydelen Finnmarka på Steinkjer i 1950-åra. Lengste hopp: 22 meter. Betegnende navn hadde den og: Oppkalt etter søppelfyllinga som dannet flata: «Ratdongin».

Hoppbakke

På Finnmarka, som i andre bydeler i Steinkjer - og for øvrig ut over landet, ble det bygd hoppbakker hver vinter. Ovarennet måtte rives når snøen begynte å tine, for da ble det jo tid for våronn på den marka det var satt opp på.

Lange hopp

Det lengste hoppet i Ratsa skal være målt til 22 meter. Ikke ubetydelig det. Særlig når vi betenker at unnarennet endte på innløpet til det ungene kalte Auja - en omfortolkning av øyra - dvs en brakkvannsansamling under Gamle Kongeveg. Dessuten avsluttet hopperne sitt løp - helst like før de kom til den navnløse bekken, som altså hadde sitt utløp i Auja. Imidlertid hadde de største, presumtivt mest erfarne guttene som regel laget ei hassel-bro over bekken slik at om farta ble for stor så skulle man kunne komme seg over uten å bli blaut.

Ratsa

Navnet skjemmer ingen sies det. Betegnelsen Ratsa er igjen en omfortolkning - av begrepet ratdongi, som altså på Innherradsdialekt betyr avfallsplass. Og når man igjen betenker at på Ratdongin så ble hele bysamfunnets søppel tømt; fra husholdninger så vel som industri og annet - inklusive slakteavfall fra Bøndernes Salgslag - ja, så gir det seg sjøl at det tid om annen kunne lukte sterkt fra Auja.

Ovarennet ble revet hver vår og bygd opp igjen neste vinter. Bondens aker og eng måtte selv hoppsporten ta hensyn til. Hoppet derimot - reiv sola.

Naboene

Hoppbakkens nærmeste naboer var - til høyre; «Tusenhjemmet» - siste hus i Gamle Kongeveg, før Brattvammen. Bak seg hadde den Vårtunekra og bak til venstre Skogskolen.