Rena kartongfabrikk
Rena Kartonfabrik A/S ble startet på Rena i 1913 som Rena Træsliperi. Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.
Historie
Bakgrunn
Fabrikken var basert på tømmer fra østerdalsregionen. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen. En pådriver var Tollef Kilde (1853-1947), og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, Elias C. Kiær (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av Glomma og jernbane til Trysil for å knyte regionen nærmere kysten og havnene.
Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i 1916 da den ble forsinket av første verdenskrig.
Kartongfabrikken
Da fabrikken åpnet startet produksjonen av kartong, men rett etter åpningen ble fabrikkens kraftkilde Osfaldet kraftverk fra årene 1911 til 1914 ødelagt av flom og 11. mai 1916 brast dammen. Produksjonen ble videreført midlertidig ved hjelp av dampkraft, og først i 1923 var nok kraft på plass til å sikre full produksjon.
I 1932 startet fabrikken, som den første i Norge, med produksjon av pappkasser. Produksjonen av kartong var basert både på egenprodusert tremasse og innkjøpt kjemisk masse, dessuten pappkasser, trefiberplater m.m.
I aprildagene i 1940 ble Rena og fabrikken bombet under det tyske felttoget og både bygninger og produksjonsutstyr ble totalskadet. Gjenoppbyggingen ble prioritert og i 1943 ble den bygget opp igjen på grunnlag av tegninger av arkitekt Kristofer Lange.
I 1970 hadde Rena Kartonfabrikk rundt 470 ansatte, og var en typisk hjørnesteinsbedrift for Rena som den gang hadde rundt 1700 innbyggere. Fabrikken produserte på denne tiden papp og ulike typer kartong, papphylser til treforedlingsindustrien og plastfoliefabrikkene og massivpappkasser til ytteremballasje. Rundt halvparten av produksjonen ble eksportert. Emballasjen gikk hovedsaklig til annen norsk industri, som meieri- og margarinindustrien, fiskeindustri og møbelindustri.
Fagorganisering
Allerede 20. april 1916 ble Rena kartongarbeiderforening stiftet, og dette var en nyskaping i et område som var preget av skogeiernes og storbøndenes patriarkalske styre, en tradisjon som også Kilde sto i. Tanken om fagorganisering kom med de tilreisende arbeiderne som var nødvendige i forbindelse med innkjøring og oppstart av fabrikken.
Det ble umiddelbart fremmet krav om dyrtidstillegg på grunn av den prisstigningen første verdenskrig hadde brakt med seg. Fagorganiseringen ga resultater i kronetillegg til arbeiderne. Neste hovedsak ble en tariffavtale, men ulykken ved Osfaldet i 1916 ga lite rom for å stille krav.
De første streikene kom utover på 1920-tallet, og kom på grunn av nedgangstidene i mellomkrigstiden som medførte lønnsnedgang. I 1930 fremmet arbeidsgiversiden et krav om lønnsnedgang på 15%, noe som medførte streik med etterfølgende landsdekkende lockout i et halvt år. Etter dette ble det ikke streik i Rena før i 1956.
Nedleggelse
Utover på 1970-tallet gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder.
Dette skapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med Rena leir. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996.
Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i Senterpartiet og Arbeiderpartiet i et håp om å kunne redde de store investeringene. Åmot kommune, Rena Kartongarbeiderforening, Glommen Skogeierforening og andre ildsjeler lyktes med å etablere Driftsselskapet Rena Karton like etter påske samme år med ny aksjekapital på 100 millioner kroner. Bedriften gikk likevel endelig konkurs og ble lagt ned i 1998.
Under det meste av bedriftens levetid hadde fabrikken økonomiske problemer som følge av hardt konkurranseutsatt marked. På grunn av forurensingproblematikk har også bedriften gjennom hele dens historie fått mye kritikk.
Store deler av fabrikkanlegget ble revet i 2007, og området huser idag blant annet Rena Næringspark A/S.
Galleri
«Rena set fra Flyvemaskin» på et gammelt postkort.Foto: Nasjonalbiblioteket
Gammelt postkort av Rena Kartonfabrik.Foto: Nasjonalbiblioteket
Kilder
- Rena Kartonfabrik på Store norske leksikon
- Rena Kartonfabrikk hos Industrimuseum