Ribbungene

Ribbungene var en opprørsflokk som var aktive mot slutten av borgerkrigstida, fra 1219 til 1227. Den ble ledet av Gudolv fra Blakstad, med Sigurd Ribbung som kongsemne. Sigurd var sønn av Erling Steinvegg, som hadde vært baglernes tronkrever 1204–1207.

Flokken oppsto ut av restene av baglerne. De fleste valgte å akseptere Håkon IV Håkonsson som konge, og innen 1219 hadde baglerflokken blitt oppløst. Ribbungene fikk bare støtte på Østlandet. Skule Bårdsson, som fortsatt var lojal mot Håkon Håkonsson, ble satt til å slå ned opprøret. Han fanget Sigurd Ribbung i 1223, men året etter flyktet kongsemnet.

Ribbungene styrte fra 1224 på Romerike og etter slaget på Stange i 1225 på Hedmarken med Hamar. I 1226 døde Sigurd Ribbung, men flokken ser ut til å ha fortsatt. De holdt først Sigurds død hemmelig, men etter en tid utropte de Knut Håkonsson, en sønn av Håkon Galen, til konge. I 1227 klarte så Håkon Håkonsson å fordrive flokken og inngå forlik med Knut, og man hører siden ikke mer til dem. Knut ble tatt i nåde, og ble etter hvert jarl og militær leder på Østlandet.

Kilder

• Ribbungene i Store norske leksikon