Rikspolitiet
Rikspolitiet var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under andre verdenskrig. Opprettelsen skjedde gjennom kongelig resolusjon i 1943, der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt Justisdepartementet skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge Kongen bestemte.
Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt nazifisert. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat.
Rikspolitiet med 1500 mann og Reservepolitiet ble 13 000 mann utgjorde tilsammen Polititroppene, som ble trent i Sverige. Rikspolitisjef var Andreas Aulie i hele perioden avdelingen eksisterte. Rikspolitiet kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor det ble opprettet en politiskole.
I oktober 1944 ble de første mannskapene fra Polititroppene sendt inn i Norge for å delta i frigjøringen av Finnmark. Styrkene ble kalt Utrykningspolitiet, og bestod av tre kompanier fra Rikspolitiet og to feltbataljoner fra Reservepolitiet.
Rikspolitisjefens embete ble nedlagt den 15. desember 1946, mens Rikspolitiet fortsatte å fungere under en viserikspolitisjef over en overgangsperiode frem til våren 1947. Andreas Aulie ble da ny riksadvokat.
Kilde
«Rikspolitiet» på no.wikipedia.org