Risenes fort
Risenes fort var en tysk fortifisert stilling på Risenes i Sygnefest i Gulen kommune. Den tyske militære benevnelsen på stillingen ble HKB 16./981 Risenaes. Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere, forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell.
Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av alierte fly idet skipet passerte Dingja. Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord.
Rester av fortet er fortsatt bevart og har de siste årene blitt brukt til røyking av laks og makrell.
Historie
10. juni 1942 kom en evakueringsordre til fire gårdsbruk på Risenes. De fikk tre dager til å pakke og flytte fra gårdene sine. De fikk ingen tilbud til alternativ innkvartering, og de måtte også flytte dyrene sine. Tre av familiene flyttet til Fallebø, og en familie til skolehuset i Sygnefest.
I husene, som var fraflyttet, flyttet «Wehrmacht» inn. Stedet ble omgjort til det fjerde og siste kystfortet langs Sognefjorden.
På gården til Gunnar Thune ble det igangsatt større byggearbeid, og det ble satt opp en kommandopost i en bunker nedenfor veien. Kanoner ble satt opp i en foreløpig stilling blant annet på bøen til Torstein Brensdal. Dette var batteri 4/750 som var et av 14 selvstendige batteri i Abteilung 750 som var satt opp i Tyskland i juli 1942 og som hadde materiell og nøkkel-personell.
April 1943 fikk batteriet fire nye franske feltkanoner på gummihjul (K.332). Dette er et rørartilleri på 105 mm som kan skyte 16 kilometer. I mai ble det forsterket med to 88mm russiske antiluftskytskanoner (Flak(r)) som sto oppe i fjellet. Det var også en del mindre kanoner og mitraliøser for nærforsvar. På stedet var det også to store lyskasterer for å støtte ildledning.
Det ble satt opp en kommandopost i støpt betong, og og da krigen sluttet, var tyskerne igang med ombygging av kanonstillingene og en stor kommandoplass med fjellanlegg var under arbeid. Den nye kommandoplassen var større og lå litt lengre opp og bak den opprinnelige. Denne ble tilknyttet et fjellanlegg med alternative rømningsveier og to fjellhaller. Arbeidet med festningsverkene ble ledet av en tysk ingeniør. Det nye kommandopunktet var en tysk standard konstruksjon og ble støpt i en sammenhengende operasjon. To store sementblandere på 500 liter gikk uten stopp til selve byggearbeidet var ferdig. Helt til i april 1945 foregikk det anleggsarbeider på stedet, og 50 tyske anleggssoldater og seks nordmenn var i arbeid med fjellanleggene. Anlegget ble aldri helt ferdigstilt, selv om det ble satt i operativ stand.
På det meste var det 104 soldater på fortet, og rundt anlegget var det lagt ut eller lagret 2 752 landminer i tillegg til piggtrådsperringer.
Fjellanlegget hadde tre innganger, men disse er blitt fylt igjen for å sikre de rasfarlige gangene.
Etterkrigstiden
Tyskerne reiste fra Sygnefest noen dager etter kapitulasjonen 8. mai 1945. Alle våpen, kanoner og ammunisjon var etterlatt. Sivile menn ble bedt av lensmannen om å holde vakt over området. Gunnar Thune var en av de som holdt vakt i batteriet fra 13. mai til 14. juni 1945.
Midt i august fikk folk flytte tilbake til gårdene sine, men deler av Risenes var fortsatt beslaglagt av det norske Kystartilleriet og en hadde planer om et norsk kystbatteri der. I juli var minefeltene ryddet ferdig.
På bøen til Gunnar Thune var det overstrødd med stein og store steinfyllinger, nedslitte hus, knust takstein, piggtråd og annet. Den siste perioden av krigen hadde huset på gården vært bebodd av Hauptmann Kleiber og han hadde hatt kontor i den nordre stuen.
Rundt juletider 1945 reiste de norske soldatene fra Riseneset og Torstein Brensdal ble tilsatt som oppsynsmann for batteriet. Kanonene ble fjernet i 1946 og i 1948 ble alle planer om et norsk batteri skrinlagt. Fra 1. januar 1949 var all eiendom frigitt.
Nåtid
Gunnar Thune har brukt store deler av sitt liv til å rydde gården. Alt som kunne ble dekket til med jord, og det ble drevet en småbruk med noen kuer og sauer på eiendommen. Fortsatt står deler av anlegget. Den store Ko-bunkeren er de siste årene blitt brukt til å røyke fisk, både makrell og laks.
Litteratur
- Berge, Kjell-Ragnar; Fronten er kysten! Oversyn over tyske festningsverk i Sogn og Fjordane 1940-45 Hyllestad/Førde 1995 ISBN 82-993475-0-5
Eksterne lenker
- Krigsminne på Risenes, Kulturhistorisk leksikon, Sogn og Fjordane fylkesarkiv
- War remnants at Risenes
- NRK fylkesleksikon: «Fortet på Risenes»
- NRK fylkesleksikon: «Fylkesbaaten "Gula" vart bomba»
- Kart over området
- Flora krigshistorielag: HKB Risenaes
Koordinater: 61.0601558° N 5.0462068° Ø