Roa (Øvre Eiker, 73/53)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Roa er en boligeiendom under matrikkelgården Sem på Øvre Eiker. Den ligger omtrent 1,7 kilometer i luftlinje nordvest for gårdstunet på Sem og et par kilometer vest for Hokksund sentrum. Arealet er i dag 1,4 dekar,[1] men tidligere var dette et småbruk som antakelig var rundt 40 mål.

Roa er navn på flere eiendommer som i dag er en del av et sammenhengende boligområde Semsmoen-Røren-Bråtabakken. Opprinnelig var dette bruk og husmannsplasser under Semsgodset, som i løpet av 1700-tallet og 1800-tallet ble selveierbruk. Roa ble matrikulert som eget bruk og skyldsatt i 1801.

Beliggenhet og topografi

Eiendommen ligger rett nord for idrettslaget Eiker Kvikks anlegg på Røren Idrettspark og omtrent 400 meter sørvest for Røren skole. Den ligger i utkanten av tettbebyggelsen på Semsmoen og grenser i vest til gårdsbruket Nedre Røren, mens den i nord, øst og sør har grense mot boligtomter som er utskilt fra Roa. Eiendommen har adresse Dueveien 25.

59°46′8.39255″ N 9°52′24.51305″ Ø - (UTM 32V 6626008 549058)

  • Kart som viser eiendommens beliggenhet, cirka 2 kilometer vest for Hokksund.

    Kart som viser eiendommens beliggenhet, cirka 2 kilometer vest for Hokksund.

  • Kart over eiendommen på NIBIO. Bruksnummeret omfatter også to korte veibiter, som indikrerer den opprinnelige utstrekningen.

    Kart over eiendommen på NIBIO. Bruksnummeret omfatter også to korte veibiter, som indikrerer den opprinnelige utstrekningen.



Eiere og beboere

Da oppstykkingen av Semsgodset startet omkring 1720, ble de ulike underbrukene etter hvert i praksis selveierbruk, som betalte «skattehjelp» til hovedbølet, men uten at de ble utskilt med eget matrikkelnummer og skyldsatt. Det er derfor vanskelig å finne hvilke av disse brukene som var bebodd og hvem som var eiere og brukere - spesielt fordi det fantes flere bruk med navnet Roa og disse i kildene ofte bare er omtalt som «Semseie».

Først i 1801 ble denne Roa-plassen matrikulert, skyldsatt og solgt til Jacob Johansen Braaten. Det er uklart om plassen var bebodd før dette. I forbindelse med jordavgiften 1802 går det fram at eieren betalte skattehjelp både til Hans Olsen Sem og til Hans Skinnerud.[2] Selger av eiendommen var imidlertid Johannes Olsen, så dette må ha vært et jorde under Sem som han hadde drevet sammen med bruket på Nedre Lilleås (Moen), som han hadde vært eier av siden 1795. Jordavgiften 1802 viser for øvrig også at Johannes Olsen beholdt en part under Sem av samme verdi som den han solgte til Jacob Braaten.

1801-1811: Jacob Johansen Braaten

Den som ble eier av Roa sommeren 1801 var Jacob Johansen Braaten, som i rundt 30 år hadde vært husmann på Bråtan under Haug prestegård.[3] Han var gift med Rachel Stephensdatter fra Knive,[4] og ved folketellingen 1801 bodde de på Bråtan med seks ugifte barn. Da Johannes døde i 1809 var fortsatt Prestegårdseie oppgitt som bosted, så det ser ikke ut til at de flyttet til Roa. Dermed er det fortsatt usikkert om noen bodde i Roa og hvem dette eventuelt var.

1811-1851: Johannes Jacobsen og Aase Reiersdatter

Den eldste sønnen, Johannes Jacobsen, overtok Roa ved skiftet etter faren, som ble sluttet i desember 1811. [5] I 1812 fikk eiendommen matrikkelløpenummer 491 under matrikkelnummer 151 Sem.

Johannes bodde imidlertid fortsatt på Bråtan både da han giftet seg i 1819,[6] og da sønnen Jacob ble døpt året etter,[7] samt da han giftet seg for andre gang i 1827, med Aase Reiertsdatter fra Loeseie.[8] I 1827, da de døpte datteren Randi, er imidlertid Johannes og Aase oppført med Semsmoen som bosted.[9] Dermed er dette de første som en med sikkerhet kan si at bodde i Roa.

I 1836 solgte for øvrig Johannes omtrent en femtepart av eiendommen til Hans Skinnerud.[10] Det førte til at landskyldverdien ble redusert fra 7/8 lispund til 21/32 lispund, eller 1 skyldort 8 skilling i den nye matrikkelen.[11]

Da Randi Johannesdatter ble konfirmert i 1841, ble plasset kalt «Lilleaaseie».[12]

Johannes Jacobsen døde på Semsmoen i 1851.[13]

1851-1888: Kristoffer Johannesen og Randi Johannesdatter

Året før Johannes døde hadde datteren Randi giftet seg med Christopher Johannesen fra Hoenseie,[14] og det ble dem som overtok Roa.[15] Christopher var snekker. Han og Randi fikk en sønn, som naturlig nok ble døpt Johannes, etter begge bestefedrene.[16] Han døde imidlertid da han var et år gammel.[17]

I 1853 døde også Christopher, bare 43 år gammel.[18] Dermed ble Randi boende der som enke sammen med den gamle moren.

Ved folketellingen 1865 bodde det også en gammel fattiglem som het Marthe Engebretsdatter på plassen. Randi står oppført som «gaardbruger og selveier». Hun hadde to kuer, og på plassen sådde hun 1/4 tønne hvete, 3/16 tønner rug, 3/16 tønner bygg, 2 tønner havre og 2 tønner poteter.[19]

Aase Reiertsdatter ble 79 år gammel og døde i 1866.[20] Dermed var Randi Johannesdatter den eneste gjenlevend ei familien og eier av Roa.[21]

1869-1903: Iver Braaten og Randi Johannesdatter

Randi Johannesdatter giftet seg på nytt i 1869, med Iver Knutsen Braaten, som opprinnelig var fra Kongsberg.[22] Ved folketellingen 1875 bodde de i Roa sammen med en gammel legdekone ved navn Aase Gulbrandsdatter. Iver og Randi var oppført som gårdbrukere.[23]

Denne folketellingen viser også at det må ha vært to boplasser til å denne eiendommen, med matrikkelløpenummer 491a. Den ene var bebodd av teglsteinsarbeider Anton Kristoffersen og hans kone Jørgine Kattrine Olsdatter og to barn.[24]. På den andre bodde dagarbeider Oluf Halvorsedn og hans kone Karen Marie Larsdatter med to barn.[25] Disse familiene må ha leid husvære eller bygslet tomt av Iver og Randi.

Det ser ikke ut til at Iver og Randi fikk noen barn, og som Randis ektemann fikk også Iver hjemmel til Roa.[26] I den nye 1886-matrikkelen fikk Roa bruksnummer 53 under gårdsnummer 73 Sem, med skyld 86 øre.[27]

Folketellingen 1891 viser at Iver og Randi på sine eldre dager tok inn flere leieboere. Da er nemlig skomaker Olaus Abrahamsen i Roa med kone og tre barn ført opp på samme bosted som Iver og Randi.[28] På den andre plassen under Roa bodde fortsatt Anton Kristoffersen og Jørgine Olsdatter.[29]

Både Iver og Randi døde i året 1900.[30] Ved folketellingen samme år bodde det fortsatt en familie på «Roaeje» - Johannes Narvesen, som var dagarbejder paa Jernbanelinien, hans kone Laura Hansdatter og deres ett år gamle datter Marta, samt en eldre leieboer som het Andreas Helgesen.[31]

1903-1918: Edvard Dahlmann

Tre år etter at Iver og Randi var døde, solgte arvingene deres Roa til Edvard Dahlmann. I 1903 solgte Iver Braaten plassen Roa til Edvard Dahlmann.[32]

Edvard Nilsen Dahlmann var født i Sverige i 1859 og arbeidet som gråsteinsmurer. Kona hans, Karen Olsdatter, var født i Øyer i Gudbrandsdalen. Deres første barn ble født på Røros, men de andre ble født etter at de hadde bosatt seg på Eiker, og den yngste ble født på Semsmoen i 1894.[33] I 1903 kjøpte de altså Roa, og de ble boende der i 15 år. Ved folketellingen 1910 var de oppført som gårdbrukere, og Edvard var fortsatt gråsteinsmurer. Bare den eldste av sønnene, Oskar, bodde hjemme og arbeidet som løsarbeider, mens de to andre var fraværende. Datteren Lovise var «Butikdame i modehandlerforretning», mens den 16 år gamle yngstesønnen Alfred var «Tjenestegut i Amerika».[34]

1918-1919: Anders Kvale

Dahlmann solgte Roa til Anders Kvale høsten 1918.[35] Han var bare eier i et drøyt år, men i løpet av denne tiden skilte han ut en del av eiendommen og ga den navnet Sandaker, med bruksnummer 92.[36]

1919-1923: Ole O. Engerud

Kvale solgte Roa i november 1919 til Ole O. Engerud, som opprinnelig var fra Sigdal, men som hadde giftet seg med Hilda Marie Vestby fra Eiker.[37] Ved folketellingen 1920 bodde de på plassen med sønnene Oskar og Birger, samt svogeren Ole Johannesen Vestby og hans familie.[38] Et annet hus på eiendommen ble leid bort til brotømmermann Petter Tassum Fredheim, som bodde der med kone og seks barn.[39]

Engerud var eier av Roa i fire år, og i løpet av denne tiden ble det utskilt tre nye eiendommer - først Sandaker med bnr.100 og Nymo med bnr.101, som begge ble utskilt i mai 1920,[40] og så Vestby i april 1923.[41]

Gjennom disse fradelingene ble eiendommens verdi i matrikkelen redusert fra 86 øre til 71 pr.

1923-1934: Johan O. Humlebæk

Johan Humlebæks mor Marta og sønnen Einar, samt søstrene Margit, Olga og Magda.

I oktober 1923 ble Roa kjøpt av Johan O. Homlebæk.[42] Tidligere hadde han vært gårdbruker på blant annet Humlebekk, Stubberud og Åsgård. Han var eier av Roa i 12 år, før han måtte selge eiendommen på tvangsauksjon.

1934-1941: Harald Stavn

Vegoppsynsmann Harald Stavn kjøpte Roa på tvangsauksjon våren 1934.[43] I 1941 skilte han ut ei ny tomt - Moen II, med bnr.128[44] Dette var en forholdsvis stor eiendom, slik at matrikkelskylden av Roa ble redusert til 52 øre. Deretter solgte han eiendommen tilbake til den forrige eierens sønn.

Ole J. Humlebekk: Oppstykkingen av eiendommen på 1950-tallet

I desember 1941 kjøpte Ole J. Humlebekk den gjenværende delen av Roa.[45] Bruket var nå redusert til omtrent halvparten av den opprinnelige eiendommen fra 1801.

I løpet av 1950- og 60-tallet ble Roa oppstykket i 18 ulike eiendommer, som alle var boligtomter, inkludert den eiendommen som beholdt bruksnummer 53. Størstedelen av tomtene ble utskilt kort etter at Ole J. Humlebekk døde i 1957.[46]

  • Bnr.172: Utskilt 26.02.1953
  • Bnr.176: Utskilt 22.06.1953
  • Bnr.195: Utskilt 23.05.1957
  • Bnr.196: Utskilt 23.05.1957
  • Bnr.197: Utskilt 23.05.1957
  • Bnr.209: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.210: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.211: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.212: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.213: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.221: Utskilt 27.05.1959
  • Bnr.222: Utskilt 20.07.1959
  • Bnr.224: Utskilt 17.12.1959
  • Bnr.225: Utskilt 17.12.1959
  • Bnr.226: Utskilt 02.02.1960
  • Bnr.233: Utskilt 24.04.1961
  • Bnr.293: Utskilt 04.04.1968

Dette var ledd i den utbyggingen av Semsmoen som ble gjennomført i løpet av etterkrigstiden gjennom flere tiår.

Kilder

Referanser

  1. ↑ NIBIO's gardskart (februar 2021)
  2. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 151
  3. ↑ Panteregister nr. III 1, s. 251: «Johannes Olsens do. 30 Juni T 1 Juli 1801 til Jacob Johansen paa Plads Roa skyldsat 30 Juni 1801 for 7/8 lipd tunge for 230 rd. Pb.fl.73»
  4. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 14/11-1782: Jacob Johansen Braaten og Rachel Stephensd. Knive
  5. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Denne Eiendom er hjemlet Johannes Jacobsen ved Skifte efter hans Fader Jacob Johannesen for 416 2/3 rdr afh 11 sluttet 30 30 Dec 1811 thl 15 Januar 1815. Pb.fol.351»
  6. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 1/7-1819: Johannes Jacobsen Braaten, 35 og enken Randi Christophersd. Braaten, 25
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1820: Jacob, født 2/2-1820, barn av Husmand Johannes Jacobsen, Hougs Præstegaardseie og Randi Christofersd.
  8. ↑ Kirkebok for Eiker: Trolovelse 14/4-1827 og vielse 15-10-1827: Enkemand Johannes Jacobsen, Hougs Pr.g.eie, 43 og Aase Reiersd. Loeeie, 40
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1827: Randi, født 3/7-1827, barn av Johannes Jacobsen, Sembsmoen og Aase Reiersd.
  10. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 70: «Skjøte fra Johannes Jacobsen Braaten til Hans Simensen Skinnerud for 60 Spd dat 24 Octbr 1836, thl 26 s.m, Pb.fol.138. Jfr. Skyldesetningsfr. 10 Octbr. 1836 thl 18 Novbr s.a fol.143»
  11. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2
  12. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 10/10-1841.
  13. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  14. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 16/8-1850: Christoffer Johannesen Hoenseie, 24 og Randi Johannesd. Semsmoen, 23
  15. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Attest om at Johannes Jacobsen er død, at hans Enke er Aase Reiersdatter, samt at deres eneste Datter er Randi Johannesdatter, som er gift med Christoffer Johannesen, thl 30 April 1861, fol.635»
  16. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 11/5-1851: Johannes, født 15/4-1851, barn av Snedk. Christoffer Johannesen Semsmoen og Randi Johannesd.
  17. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsprotokoll 1852: Johannes Christophersen Semsmoen, 1 år
  18. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsprotokoll 1863: Christopher Johannesen Roa eller Sem, 43 år
  19. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 11, liste 127: Roa af Sem
  20. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsprotokoll 1866: Aase Reiersd. Roa, 79 år
  21. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Attest om at Kristoffer Johannesen er død, efterlatende som arving efter gjensidigt Testamente Enke Randi Johannesdatter, dat 10 Juni 1882 thl 12 sm, fl.727» og «Attest om at Aase Reiersdatter Roa er avdød, efterlatende en Arving Enke Randi Johannesdatter, dat 9 thl 12 Juni 1882. Randi Johannesdatter har saaledes fuld Hjemmel»
  22. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 15/1-1869
  23. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 6, liste 54: Sem
  24. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 6, liste 79: Semseie
  25. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 6, liste 81: Semseie
  26. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Attest om at Randi Johannesdatter er gift med Iver Braaten, dat 20 thl 25 Aug 1888, p.327»
  27. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Roa gnr.73 bnr.53 av skyld 86 øre
  28. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 7, liste 102: Sem
  29. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 7, liste 105: Semseje
  30. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsprotokoll 1900: Iver Knudsen Braaten, født 1823; Randi Johannesd. Roa, født 1827
  31. ↑ Folketellintgen 1900. Øvre Eker herred - krets 7b, liste 33: Roaeje
  32. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Skjøde fra Iver Knudsen og hustrus myndige arvinger med attest derom til Edvard Dahlmann paa d.e. for 3000 kr dat 13 juli 1903, thl 25 s.md.»
  33. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 10/6-1894
  34. ↑ Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 11, liste 18: Roa
  35. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Skjøte fra Edvard Dahlmann til Anders Kvale for 15.250 kr, dat 16 tingl 23 september 1918»
  36. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Delingsforretning avh 12 tingl 28 oktober 1918 hvorved fra d.e er utskilt parcel Sandaker av skyld 3 øre. Pb.8-392. Se bnr.92»
  37. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»
  38. ↑ Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 32: Roa (Hus nr.2)
  39. ↑ Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 31: Roa (Hus nr.1)
  40. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Delingsforretning avh 18 tingl 31 mai 1920 horved fra d.e er utskilt parcellene 1) Sandaker II av sk.1 øre, solgt til Oskar Dahlmann - se bnr.100 og 2) Nymo av sk.3 øre solgt til den sammen - se bnr.101»
  41. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Delingsforretning av 30 april tgl 2.mai 1923 hvorved fra d.e er utskiult parcel Vestby av sk.4 øre. Pb. 10-1020. Se bnr., 106»
  42. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Skjøte fra Ole O. Engerud til Johan O. Homlebæk for 16.000 kr, dat 15 oktbr tgl 7 novbr 1923. Pb.11-307»
  43. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Auksjonsskjøte iht tvangsauksjon 3/3-1934 til Harald Stavn for 9500 kr dat 25 dbf 27 juli grbf 3 august 1938»
  44. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Delingsforretning avh 18 dbf 20 august grbf 3 septbr 1941 hvorved fra d.e er utskilt parcel Moen II av skyld 30 øre. Pb.1840-1941. Se bnr.128»
  45. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Skjøte fra Harald Stavn til Ole J. Humlebæk for 10.600 kr, dat 14 oktbr dbf 12 grbf 15 desbr 1941. Pb 2658-1941»
  46. ↑ Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Roa_(Øvre_Eiker,_73/53)&oldid=1911387»