Folketellinga 1920

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Folketellingen 1920)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tittelblad fra SSBs publikasjon av folketellinga 1920.

Folketellinga 1920 ble gjennomført 1. desember 1920 i hele landet. Ettersom statistikkloven setter ei grense på 100 år for publisering av skjemaene, ble denne tellinga tilgjengelig på Digitalarkivet fra 1. desember 2020. Den ble da lagt ut i skanna form for alle kommuner og i transkribert, søkbar form for 230 av 705 kommuner. De resterende kommunene vil bli publisert fortløpende, og trolig vil alt være ute innen påsken 2021. Lenke til oversikten over de siste publiserte kommunene fra tellinga ligger under eksterne lenker på denne sida.

Det statistiske materialet, uten navn, er tilgjengelig fra Statistisk sentralbyrå, som publiserte tretten hefter med forskjellige temaer.

Innhold

Faksimile fra Folketellinga 1920: hus- og husholdningsliste fra småbruk i Rollag herred der det på tellingstidspunktet bodde to personer.
Foto: Faksimile, Digitalarkivet

Det var på tellingstidspunktet 2 649 775 mennesker som var hjemmehørende i Norge. Dette var en økning på 10,8 % siden 1910. I tillegg var det 107 858 personer som ble ført som midlertidig tilstedeværende i riket.

Folketellinga består av flere lister. For hver landkommune er det en hovedliste med oversikt over tellingskretsene, kretslister med oversikt over bostedene, hus- og husholdningslister for hvert enkelt bosted, og personseddel for hver enkelt person. Totalt ble 6 658 962 sider skanna inn.

I den transkriberte versjonen er kun de viktigste opplysningene tatt med. Disse gjør det mulig å med stor grad av sikkerhet identifisere en person. Fra den transkriberte posten kan man så følge ei lenke direkte til skanna personliste. Informasjonen i den transkriberte posten er:

  • Husholdnings- og personens nummer i husstanden.
  • Familiestilling.
  • Sivilstand.
  • Yrke (arbeidsgiver kan være oppgitt her).
  • Kjønn.
  • Fødselsdato
  • Fødested
  • Bostatus
  • Sedvanlig bosted (hvis personen er midlertidig til stede).
  • Antatt oppholdssted (hvis personen er fraværende).

I de skanna personlistene er det 16 eller 17 spørsmål, noen av dem med flere deler. Det siste spørsmålet, 17a og 17b, gjelder etnisitet og språk, og er kun stilt i de nordlige delene av landet. Spørsmålene er:

  • Fullt navn.
  • Kjønn.
  • Fødselsdag og -år.
  • Fødested (herred eller by i Norge, eller land hvis født utafor Norge).
  • Sivilstatus.
  • For gifte kvinne, når gift? (gjelder daværende ekteskap, ikke ev. tidligere).
  • Samlet antall barn i ekteskapet, og antall i live.
  • Levevei (yrke, inntektskilde).
  • Arbeidsgiver hvis i arbeid hos andre.
  • Hvis i egen virksomhet, har man ansatte/innleide?
  • Bierverv eller biinntekt.
  • Hvis forsørget av andre, forsørgerens hovederverv.
  • Ev. funksjonshemninger eller kronisk sykdom, samt hjemstavnskommune.
  • Er ev. sykdom medfødt, eller ved hvilken alder oppsto den.
  • Arbeidsevne.
  • Statsborgerskap.
  • For de som har vært minst to år i Amerika, når var utreise og hjemkomst.
  • Trossamfunn.
  • Stilling i husholdningen.
  • Fast bosatt, eller hvis ikke, hvor bosatt.
  • Til stede eller ikke natt til 1. desember 1920.
  • Nasjonalitet, med alternativer for norsk, samisk (lappisk) og kvensk samt kombinasjoner av disse.
  • Språk, med norsk, samisk (lappisk) og kvensk som alternativer.

Bruk

Som forklart i bolken om innholdet, er det betydelig mer informasjon i den skanna versjonen enn i den transkriberte. Samtidig er det svært mye enklere å finne personer i den transkriberte og søkbare versjonen, så i de fleste tilfeller vil dette være hovedinngangen. Det er allikevel all grunn til å følge lenke til skanna versjon (finnes i øvre høyre hjørne i visninga av transkribert materiale).

Det er noen ting det er greit å være oppmerksom på i denne tellinga, og i de følgende punktene skal vi ta for oss noen av disse.

  • Utfylling: Som hovedregel var det personene selv som skulle fylle ut skjemaene. Oftest ble dette gjort av en i huset for alle i husstanden. Men man kan også se tilfeller der det er samme håndskrift på personsedler fra forskjellige bosteder, en indikasjon på at telleren førte inn informasjonen.
  • Personnavn: Navneloven ble vedtatt i 1923, trådte i kraft et par år senere og fikk effekt i løpet av 1920-åra. Dermed er folketellinga 1920 den siste tellinga vi har før det ble en regel at navn skrives på en spesiell måte. Dermed kan det være avvik i skrivemåte sammenlikna med andre kilder, både i skrivemåte og bruk av etternavn. Selv om de fleste hadde tatt i bruk arvelig slektsnavn, var det fortsatt steder der man brukte patronym og bosted som før. Det er derfor, som i tidligere tellinger, viktig å være litt kreativ dersom man søker og ikke får treff.
  • Gårds- og bruksnummer: Disse numrene er oppgitt ut fra tilstanden i 1920. Vær oppmerksom på at det kan ha vært både endringer i eiendommen, slik at den har fått nye numre senere, og at numre har blitt endra ved kommunesammenslåinger.
  • Troverdighet som kilde: Folketellinga er en primærkilde til hvor folk bodde og oppholdt seg 1. desember 1920. Videre er den en primærkilde til hvilke opplysninger de selv valgte å oppgi på det tidspunktet. Det er ingen garanti for at dette er riktig informasjon, Man vil komme over tilfeller der det er oppgitt feil fødselsdato. Det kan være skrivefeil, det kan skyldes usikkerhet og det kan skyldes et bevisst valg om å oppgi feil informasjon. I enkelte av spørsmålene kan også den som fylte ut ha misforstått. Som hovedregel vil kirkebøkenes opplysninger om fødselsdato i forbindelse med dåp være den beste kilden, og en primærkilde til den informasjonen, men også der kan det forekomme feil. Dersom man oppdager feil i det transkriberte materialet, er det viktig å sjekke skanna versjon. Dersom samme feil opptrer der, er det slik det må være i transkripsjonen. Dersom man oppdager en transkriberingsfeil bør det rapporteres til Digitalarkivet med rapportfunksjonen (øverst til høyre i visninga av transkriberte poster - man må være innlogga for å bruke funksjonen). Det er også mulig å bruke denne funksjonen til å kommentere feil i materialet, med henvisning til annen kilde. Ellers kan man også bruke Historisk befolkningsregister for å slå sammen poster og kommentere feil.

Eksempel på funn i skanna materiale

I og med at store deler av det transkriberte materialet ikke ble tilgjengelig fra 1. desember 2020, og det kan ta flere måneder før alt er på plass, kan det være greit med en veiledning til hvordan man finner fram i det skanna materialet. For å finne en person er det da en forutsetning at man har en viss anelse om hvor man skal lete. Dersom man vet hvor personen bodde er det mulig å komme rett fram dit; vet man det ikke må man kanskje lete gjennom en rekke kretser og bosteder - dette er kjente metoder for alle som arbeida med slekts- og lokalhistorie før vi fikk søkbare folketellinger, men vil også være fremmed for mange.

Når man åpner hovedsida for skanna versjon (se lenke under eksterne lenker nedafor) får man opp alle herreder fordelt på en rekke sider, satt opp etter fylkesnummer. I tillegg får man aller først skipslistene for utenlandske skip i norske havner, og en midlertidig oversikt over uplasserte lister, det vil si skjemaer som var feilsortert og som må plasseres i rett kommune.

For å vise veien videre er det greit med et konkret eksempel, og i dette tilfeller er målet å finne Søren Rudolf Svendsen (1886–1953).[1] Vi legger inn referanser med lenker til de sidene som brukes i denne gjennomgangen slik at det er enklere å følge eksempelet. Personen er ikke tilfeldig valgt, det dreier seg om en person der det er kjent hvor han bodde i 1920 - men metoden vil være den samme om vi ikke vet det helt sikkert; det er bare at da må man gjerne åpne flere sider inntil man finner den rette, og eksempelet blir lett veldig uoversiktlig.

  • Fra hovedsiden for skanna materiale finner vi rett kommune. I dette tilfellet er det Vestby kommune i Akershus.
  • Søket på Vestby gir tre hovedlister: Hvitsten ladested, Hølen ladested og Vestby herred. Disse utgjør sammen med Son ladested dagens Vestby kommune. I 1920 var det tre separate enheter, en herredskommune og to ladesteder som så innen 1947 var slått sammen til én herredskommune.[2]
  • Søren Svendsen bodde nær Hølen ladested, men utafor grensene til dette, så vi velger Vestby herred, og klikker på 'Innhold'.[3]
  • Her får vi opp sammendrag og korrespondanse, som ikke er interessante i denne sammenheng (men som i en lokalhistorisk sammenheng kan være svært interessante). Deretter kommer hovedliste og kretslister. Ettersom kretslistene bare er angitt med nummer, må vi finne ut hva de omfatter. Vi velger derfor 'hovedliste'.[4]
  • Her finner vi en oversikt over kretsene med en geografisk beskrivelse, navn på telleren (hovedansvarlig i kretsen) og antall telte og tilstedeværende. Som vi ser i Vestby er det seks kretser, men nr. 3 er Hvitsten ladested, og er markert med 'utgår' ettersom den er telt for seg selv. Vi vet at Søren Svendsen bodde nær Hølen, altså i Såner sokn. Såner er delt i østre og vestre krets. I og med at han bodde øst for Hølen, er det rimelig å gjette på at det er østre krets han tilhørte, så vi går tilbake til oversikten for herredet og velger krets 5.[5]
  • Søren Svendsen kjøpte i 1918 husmannsplassen Bylterudbråten, som da ble småbruket Fjell med gårdsnummer 106/6. Ifølge gårdshistoria i artikkelen der er lenka til, overtok hans sønn i 1953, og vi har derfor grunn til å tro at Søren Svendsen bodde der i 1920. I kretslista for østre del av Såner finner vi bostedene oppramsa mer eller mindre etter gårdsnummer - det er noen merkverdigheter i rekkefølgen. Vi leter oss nedover, og tilfeldigvis er Vestre Bylterud, gnr. 106/1, den første i denne lista. Vi leser nedover til vi kommer til 106/6, med navnet Fjeld (merk at skrivemåten kan ha endra seg, som her fra Fjeld til Fjell). Vi får vite at dette er nr. 8 i hus- og husholdningslistene, at det var seks personer bosatt der, og at alle seks var til stede natt til 1. desember 1920.[6]
  • Vi går tilbake til hovedsiden, og skal nå inn i 'Hus og husholdningslister'.[7]
  • I denne lista får vi først opp tellingskrets 1, hus 1. Dersom vi hadde hatt det transkriberte materialet kunne vi gått direkte til riktig side derfra, men vi må nå lete oss fram. Vi vet at vi skal til krets 5, hus 8, og må rett og slett lete oss fram. Det er åpenbart langt fram dit, så det kan være lurt å bruke rullefunksjonen over sidevisninga ('slideren'). Ved å trekke den mot høyre og se hvor vi har havna, kan vi raskt sirkle oss inn. Det blir også litt enklere av at hovedsiden for herredet viser at personsedlene begynner på side 1227, og vi skal til den nest siste kretsen. Vi skal langt bak i denne bolken, og ikke lenger enn side 1226. Vi vet også at hvert bosted fyller tre sider, så vi kan nokså raskt få et overslag over hvor langt vi må flytte oss videre når vi har snevra det inn. Etter to-tre forsøk og litt finjustering ved å bla noen sider viser det seg at Fjell står på side 747.[8]
  • Her får vi noen opplysninger om bostedet, som hvor man beboelseshus det er der, hvor mange husstander det er og hvor mange rom de har huset. Vi får også vite at det bor fire menn/gutter og to kvinner/jenter der.
  • Det neste skrittet skulle nå ha vært å gjenta leteprosessen for å finne personsedlene for krets 5, hus 8. Men på Vestby herred står det rett og slett at disse er uordna - det er dette som er bremsen i systemet for å få ut alt det transkriberte materialet. Vi må derfor lete oss gjennom side for side, og det er mange sider.[9]
  • Her må vi rett og slett være effektive når vi blar. Finn ut hvor tellingskretsen står på arket, og fokuser der. Hvor gang det dukker opp en seddel fra krets 5, sjekk huslistenummeret - og bla videre hvis det ikke er nr. 8. Du kan bla ved å holde nede shift-tasten og bruke piltastene, hvis du vil spare deg for museklikk. Dette kan ta tid i store kretser - men dersom man veldig gjerne vil ha opplysningene, tar det langt mindre tid enn å vente på det transkriberte materialet. Her er det ingen snarveier, materialet er virkelig uordna. Det tok i dette eksempelet nær 20 minutter å finne første personseddel i husstanden, som tilfeldigvis var nettopp han vi lette etter. Søren Rudolf Svendsen befant seg på side 2495.[10] For å finne de fem andre i husstanden må man fortsette - men det bærer for langt av sted i dette eksempelet.

Publiseringsprosessen

Prosessen med å publisere folketellinga 1920 på Digitalarkivet begynte med skanning av alle lister og personsedler i 2016. Dette ble gjort med hjelp fra Nasjonalbiblioteket. Materialet ble skanna i den rekkefølgen det ble avlevert, og i de aller fleste kretser var det uorden i personsedlene. De lå i tilfeldig rekkefølge, og i mange tilfeller var det gjort endringer i nummerering, slik at det var et betydelig arbeid å få sortert materialet.

Senhøsten 2018 begynte transkriberingsarbeidet, som hovedsakelig ble utført av frivillige. Mer enn 650 personer deltok i dette arbeidet. Ettersom materialet da var unntatt offentlighet, måtte alle signere taushetserklæring. Det meste av landet ble ferdig transkribert innen 1. desember 2020, men det gjensto noe i de største byene og i noen store herredskommuner.

Det transkriberte materialet var kobla til lister og personsedler, og hos Digitalarkivet så man for seg at dette skulle sorteres maskinelt. Det viste seg at det var mange feil og endringer i nummerering, slik at det bare var i et fåtall kommuner at dette var mulig. I kystfylkene fra Rogaland til Finnmark var materialet blitt sortert i 1980-åra, så der var det betydelig mindre feil enn på Østlandet og Sørlandet. Det var en del korrigeringsarbeid også når det gjelder Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, men dette var mindre tidkrevende enn Øst- og Sørlandet, og derfor ble de prioritert slik at man skulle få ut mest mulig materiale. Noen kommuner i Østfold hadde sorterte personsedler, og ble lagt ut fra starten. I Vestfold kom man tidlig i gang med sorteringsarbeidet, men per 1. desember 2020 var allikevel ingen kommuner i dette fylket ute.

Eksterne lenker

Referanser/fotnoter

Litteratur og kilder