Rolf Søder
Rolf Søder (født 4. juli 1918 i Kristiania, død 23. august 1998 i Oslo) var skuespiller. Han fikk sitt gjennombrudd i 1950-årene, og ble en av landets fremste karakterskuespillere, som kanskje huskes best for sine sosialrealistiske roller.
Familie
Rolf Søder var sønn av jern- og metallarbeider Karl Johan Søderstrøm (1888–1932) og Margit Westbye (1886–1972), og ble gift i 1950 med danser og skuespiller Berit Lindtner Næss (f. 1931). Navneendring fra Søderstrøm til Søder ble foretatt i 1944.
Liv og virke
Søder vokste opp i enkle kår i grenseområdet mellom Gamlebyen og Vålerenga i Oslo, der han tidlig kom i kontakt med arbeiderbevegelsen gjennom AUF. Han begynte i boktrykkerlære, fikk svennebrev og praktiserte som typograf mellom 1937 og 1944.
Søder hadde allerede før krigen fattet interesse for teater, og i 1944 debuterte han på Bjørnevik Teater som professor Higgins i G. B. Shaws Pygmalion. Debuten førte ham til Chat Noir og derfra til Den Nationale Scene i Bergen, hvor han var 1946-1950. Han hadde også gjestet Riksteateret i 1949 med En reise i natten av Sigurd Christiansen, og vendte tilbake dit som ansatt 1950/1951.
Søder var ved Rogaland Teater 1951-1952, og ved Folketeatret 1952-1959, hvor han for alvor slo igjennom som karakterskuespiller. Han var deretter ved Det Norske Teatret 1959-1964, og ved Fjernsynsteatret 1964-1968.
De siste 20 årene av sin karriere, mellom 1968 og 1988, var Søder var ansatt ved Nationaltheatret.
Søder medvirket også i mer enn 30 norske filmer, og han hadde en rekke oppgaver, både som oppleser og skuespiller, i Radioteatret.
Rolf Søder var også kjent som visesanger: I Norsk biografisk leksikon skriver Bent Kvalvik: «Som visesanger, også på plate, viste han et vidt uttrykksspenn fra den satirisk muntre Fem hundre tonn med pappir til de mer vemodsmilde «Fiin gammel» og «Tone fra Tigerstaden».»
Ettermæle
I en nekrolog over Rolf Søder i Aftenposten 4. september 1998 skrev Ellen Horn blant annet:
| Han var en høyt respektert kollega, og en folkekjær kunstner som maktet å etablere et personlig forhold til sine rollefigurer, og dermed også til sitt publikum. Han hadde en følsomhet som aldri ble sentimental, han var ekte og ærlig. … Rolf Søder var personlig engasjert i alt som rørte seg utenfor teatret, og i politikk og sosiale forhold ble han en inspirator for mange av sine yngre kolleger. Han tok alltid et standpunkt og var mostander av all urettferdighet. Han var en kunnskapsrik, skarpsynt menneskekjenner med et stort spekter, og en fabelaktig evne til å skape troverdige, helstøpte roller. | ||
Rolf Søder er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 4. september 1998, nekrolog over Søder av Ellen Horn.
- Bent Kvalvik om Rolf Søder i Norsk biografisk leksikon