Runesang
Runesang er en tradisjon innen finsk folkemusikk, som også opptrer i skogfinsk kultur i Norge. Den har over 4000 år gamle røtter i det finsk-ugriske beltet fra Ural til Finnskogen.
En del av de gamle runesangene ble innlemma i det finske nasjonaleposet Kalevala. Runesang akkompagneres gjerne med det finske nasjonalinstrumentet kantele. Innholdet har ofte en religiøs dimensjon, og tradisjonelt har det vært en person med en religiøs rolle som har framført dem. Tekstene kan da være besvergelser, særlig knytta til ønsker om helbredelse eller beskyttelse. En del tekster har et kristent element, men kan opprinnelig ha påkalt andre guddommer. De kan også ha historiske og mytiske tekster.
I Norge er særlig Sinikka Langeland kjent som runesanger. Hun ga i 2001 ut boka Karhun emuu : runesanger fra Finnskogen, der de finske tekstene er kombinert med norske oversettelser på finnskogsdialekt.
Litteratur og kilder
- Langeland, Sinikka: Karhun emuu : runesanger fra Finnskogen. Utg. Aschehoug. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Runesang på Wikipedia på bokmål og riksmål.