Ruth Lagesen
Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent.
Familie
Ruth Lagesen var datter av sliperimester og disponent Lars Lagesen (1878-1958) og hustru Anna Marie, født Alfsen (1977-1973). Hun forble ugift.
Liv og virke
Ruth Lagesen ble født i Bagn som nest yngst i en søskenflokk på fem. Hun vokste opp i Bagn, og deretter på Kongsberg. Fra 1933 studerte hun klaver hos Mary Barratt Due, Nils Larsen og Erling Westher i Oslo, og debuterte i Universitetets Aula i 1935. Deretter studerte hun klaver i London med Julius Isserlis, og orkesterdireksjon med Sir Reginald Goodall.
Under krigen bodde Lagesen i Larvik med støtte av familien Treschow på Fritzøehus, etter at hun hadde truffet Marie Treschow i London før krigen. Rett etter krigen etablerte hun Larviks Cæciliaforening, som hun ledet og organiserte en rekke konserter med.
Lagesen reorganiserte NRKs juniororkester i 1947, som hun ledet fram til 1951. Mellom 1955 og 1957 fortsatte hun sine studier, denne gang ved Conservatoire Superieur Nationale i Paris hos Nadia Boulanger og Eugène Bigot, hvor hun tok dirigenteksamen. Blant kullkameratene var den senere kjente greske komponisten Mikis Theodorakis. Fordi det var vanskelig å leve kun som musikalsk utøver, tok Lagesen i 1959 jobb som lektor på Eik lærerskole i Tønsberg, hvor hun arbeidet i en årrekke.
Som orkesterdirigent regnes Lagesen som landets første kvinnelige, med debut i 1949. Hun ble kjent for en rekke store oppføringer av blant annet Händels Messias og Bachs pasjoner. Blant orkestrene hun dirigerte i løpet av sin karriere var Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkestret og Trondheim kammerorkester. I 1977 dirigerte hun Bachs Juleoratorium fra Kongsberg kirke i tre programmer i NRK Fjernsynet.
Selv om Lagesen i en årrekke bodde i både Oslo og Tønsberg, beholdt hun et nært forhold til Larvik, hvor hun igjen bosatte seg på sine eldre dager.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 27. april 2005, skrevet av dirigenten Rolf Gupta, ble Ruth Lagesen beskrevet slik (utdrag):
| I det rådende anti-intellektuelle musikermiljøet i Norge etter krigen der begavelse ble ansett for å være viktigere enn utdannelse, var det liten plass for Ruth Lagesen, spesielt som utfordrer til mannsbastionens siste skanse i musikken: Orkesterdirigenten. I denne disiplinen var hun langt forut for sin tid - ikke bare fordi hun var kvinne, men fordi hun i motsetning til de fleste av sine kolleger i faget, ikke var autodidakt, men faktisk hadde studert direksjon både i London og Paris. At hun også var en person med sine meningers mot, gjorde at hun fikk problemer med å få innpass i deler av det etablerte musikklivet. I stedet tok hun bokstavelig talt dirigentstaven i sine egne hender og stod bak og ledet en rekke oppføringer av oratorier og pasjonsverk. Ved klaveret ble hun etter hvert kjent for sine banebrytende tolkninger av Edvard Griegs musikk. | ||
Ruth Lagesen ble bisatt fra Larvik kirke, men hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- Ruth Lagesen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. april 2021 fra https://snl.no/Ruth_Lagesen
- Østlands-Posten 27. mai 1995: portrettintervju av Ruth Lagesen under tittelen "En musikkens banebryter", av Per Marvin Tennum.
- Aftenposten 27. april 2005: nekrolog over Ruth Lagesen av dirigenten Rolf Gupta.