Sølvi Sogner
Professor Sølvi Sogner (født 15. mars 1932 i Trondheim, død 23. mars 2017 i Oslo) har satt sitt tydelige preg på norsk historieforskning i mer enn 40 år. Gjennom sine fagbøker har hun nådd et stort publikum, og hun har bidratt sterkt til å synliggjøre kvinner og barn i moderne historieskriving. Samtidig har hun skapt forståelse for at de må være med i historiske framstillinger som skal gi virkelig innsikt i fortidens samfunn som helhet. Hun har vært en pionér innenfor sin spesialitet, historisk demografi (befolkningshistorie) og har medvirket til å utvikle denne disiplinen til å bli et nasjonalt fagmiljø som har øvd stor tiltrekning på både etablerte og yngre forskere.
Fagfelt
Sølvi Sogner har lagt vekt på å vise hvordan vanlige folks handlinger har innvirket på små og nesten umerkelige endringer i hverdagen og samfunnslivet. Hun har vært en høyt verdsatt forskningsorganisator, og mange studenter og stipendiater har nytt godt av hennes inspirerende og omsorgsfulle veiledning. Innenfor sitt fagfelt har hun vært internasjonalt orientert. Dette ses i hennes tallrike engelsk-språlige artikler og publikasjoner og hennes utgivelser på fransk. Hun har knyttet solide bånd til fagmiljøer i utlandet, og det er karakteristisk at det festskriftet som ble laget til hennes ære på 70-årsdagen, er utgitt på engelsk for å nå ut til hennes brede kontaktnett. I en årrekke ledet hun (med finansiering fra Nordisk Ministerråd) den såkalte "Ekspertkomiteen for nordiske universitetskurser i historie", som med hjelp av universitetskurser annethvert år medvirket til at hovedfagsstudenter og unge forskere kunne få dypere innsikt i de ulike nordiske lands historie. Under den store verdenskongressen for historikere i Oslo i 2000 ble hun valgt til å redigere bindet Making sense of global history : the 19th International Congress of Historical Sciences, Oslo 2000, commemorative volume edited for the Organizing Committe. Sogner har altså ytt et betydelig bidrag både til å utbre kunnskap om ny forskning utenlands med relevans for norsk historie og til å gjøre norsk historie kjent utenfor landets grenser. Som pensjonist har hun fortsatt sitt virke som forsker.
Liv og virke
Sogner er født i Trondheim 15. mars 1932 og ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1956 med en historiografisk hovedoppgave om Harald Hårfagre. I perioden 1957 - 1964 var hun vitenskapelig assistent ved Norsk lokalhistorisk institutt. Her arbeidet hun med kildeserier til tidlig nytids historie, skrev artikler til Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, redigerte utgivelser av Norske kongebrev og var bidragsyter i Mandal bys historie.
På verdenskongressen for historikere i Stockholm i 1960 ble hun kjent med og inspirert av de nyeste metoder innenfor fransk befolkningshistorie: familierekonstruksjon på grunnlag av kirkebøker. Hun fikk studieopphold i Storbritannia 1961-62, der historisk demografi var et fagfelt i vekst. Hun søkte også jobb i skolen og ble ansatt på den nye skolen Bekkestua skole i 1968.
I 1970 fikk hun forskningsstipend fra NAVF og disputerte i 1976 på avhandlingen som i 1979 ble utgitt med tittelsen Folkevekst og flytting. En historisk demografisk studie i 1700-årenes Øst-Norge.
Sogner ble førsteamanuensis ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo i 1975, og var professor samme sted i perioden 1988-2002. Her fortsatte hun arbeidet med historisk demografi og brukte sin faglige innsikt til å studere kvinnenes liv i bred historisk kontekst. I boka Bot eller bryllup (1981) satte hun og hennes medforfattere fokus på ugifte mødre i Norge i tiden etter reformasjonen. Hun satte også i gang et forskningsprosjekt om fruktbarhetsfallet i Norge på 1800- og 1900-tallet. Det resulterte blant annet i boka Fra stua full til tobarnskull (1984).
I sitt doktorgradsarbeid arbeidet Sogner grundig med kirkebøkene fra Rendalen, som var et område med lav spedbarnsdødelighet. Hun var opptatt av hvordan dette kunne forklares, og ved Senter for høyere studier, Vitenskapsakademiet i Oslo, kom hun til å lede et prosjekt sammen med forskere fra en rekke land der nedgangen i dødeligheten på 1800-tallet ble studert i et komparativt perspektiv.
Det arbeidet med å tilgjengeliggjøre kilder som hun hadde gjort ved Norsk lokalhistorisk institutt, ble ført videre i Tingbokprosjektet, som takket være hennes iherdige innsats kom i gang i 1987 ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. Men hun hadde et videre perspektiv med dette prosjektet. Hensikten var både å stimulere til videre forskning i rettsprotokollene fra 1600-tallet og å undersøke mulighetene for å håndtere denne typen kildemateriale med hjelp av ny informasjonsteknologi. Prosjektet resulterte i web-database med fritekstsøk, hovedoppgaver, doktoravhandlinger og et nordisk prosjekt om "Normer og sosial kontroll" i samarbeid med den svenske professor Eva Österberg i Lund.
Sogners demografiske studier stimulerte henne til å gå dypere inn på flytting som fenomen. I vielseslistene i Amsterdam og i skipsregistre fant hun mange unge nordmenn, særlig fra Sørvest-Norge som dro til Holland, og hun reiste spørsmål om hvorfor de forlot sitt hjemland. Denne forskningen presenterte hun i boka Ung i Europa. Norsk ungdom over Nordsjøen til Nederland i tidlig nytid (1994). Sju år senere utgav hun sammen med Erik Opsahl Norsk innvandringshistorie, bind 1 (2003).
Sølvi Sogner er en ettertraktet og kyndig opponent ved doktordisputaser, men kan også formidle forskning til en større leserkrets, både medrivende og perspektivrikt. Gode eksempler på dette er bind 2 av Cappelens kvinnehistorie (1992), bind 6 av Aschehougs norgeshistorie (1996) og den ovennevnte, prisbelønte innvandringshistorien.
Sogner har siden 1994 vært medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi og leder for den internasjonale kommisjonen for historisk demografisk forskning (ICHD). Hun var styremedlem for Norsk lokalhistorisk institutt 1978 - 1981 og deretter styreleder for instituttet i en periode på tolv år (1982 - 1993) og gjorde i denne tiden en betydelig innsats for instituttet og lokalhistorisk arbeid i Norge. Hun har også vært medlem av styrer og råd i NAVF og en rekke offentlige utvalg, blant annet regjeringens befolkningsutvalg 1981 - 1984.
Utmerkelser
- Til sin 70-årsdag ble hun hedret med festskriftet Pathways of the past. Essays in Honour of Sølvi Sogner on her 70th Anniversary 15. March 2002.
- Europa 1500-1750, bind 2 i Cappelens kvinnehistorie mottok brageprisen for beste fagbok i 1993.
- I forbindelse med 50-årsjubileet til Norsk lokalhistorisk institutt i 2006 mottok Sølvi Sogner kongens fortjenstmedalje i gull.
- I 1993 vant hun og andre historikere brageprisen for Cappelens kvinnehistorie I-III.
- I 2003 mottok hun og andre historikere brageprisen for Norsk innvandringshistorie 1-3.
Utvalgte publikasjoner
- 1979 Folkevekst og flytting. En historisk-demografisk studie i 1700-årenes Norge doktorgrad
- 1984 Barn av sin tid. Fra norske barns historie (sammen med Bjarne Hodne)
- 1984 Fra stua full til tobarnskull (sammen med Eli Fure og Hege Brit Randsborg).
- 1990 Far sjøl i stua og familien hans
- 1992 Europa 1500-1750 bind 2 i Cappelens kvinnehistorie. Dette bindet har flere bidragsytere.
- 1996 Krig og fred 1660-1780 bind 6 i Aschehougs Norges historie
- 1999 Med kjønnsperspektiv på norsk historie. (Red sammen med Ida Blom) (utg. 2 2005).
- 2003 I gode og vonde dagar. Familieliv i Noreg frå reformasjonen til vår tid. (red)
- 2003 1537-1814 i bd. 1 av Norsk innvandringshistorie".
- 2005 Ut og søkje teneste - historia om tenestejentene. (Sammen med Kari Telste)
Litteratur
- Hilde Sandvik. "Sølvi Sogner" i Norsk bibliografisk leksikon, Kunnskapsforlaget, bind 8, Oslo 2004, s. 323-324.
- Hilde Sandvik, Kari Telste, Gunnar Thorvaldsen (red). Pathways of the past. Essays in Honour of Sølvi Sogner on her 70th Anniversary 15. March 2002." Novus. Oslo 2002.
Kilder
- Kongens gull til Sølvi Sogner
- Demografstafetten: Sølvi Sogner
- «Bekkestua og Gjettum har fått sine lærere», Asker og Bærums Budstikke 6. mars 1968
Merknad
Artikkelen er basert på arbeid av Knut Sprauten