Søndre Spitalen (Stange gnr. 186/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Søndre Spitalen
Alt. navn: Spitalen Søndre, Spetalen søndre
Sted: Strandlykkja
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 186
Bnr: 1
Type: Gård

Søndre Spitalen er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]

Om gårdens historie før 1707 se Nordre Spitalen.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Eiere og brukere

Ved skjøte 3/6 1707 ble gårdene solgt hver for seg.

Jon Halstensen[3] (1663-1730) kjøpte Søndre Spitalen for 40 riksdaler i 1707, antakelig ved at han lånte 40 riksdaler av Gunder Olsen Ljøstad mot pant i gården. Gården hadde da ei skyld på 2 skinn. I 1709 pantsatte han gården for 60 riksdaler til oberstinne Bülow. Jon giftet seg 1715 med Inger Simensdatter (1679-1717) som bodde på eller var fra Oustad. I 1716 pantsatte han gården for 70 riksdaler til madam Else Cathrine salige Sverdrup. Etter Ingers død giftet Jon seg andre gang i 1718 med Kirsten Syversdatter. Samme år solgte han Søndre Spitalen ved skjøte til Gulbrand Arnesøn for 70 riksdaler. Se Oustadeie for familiens videre historie. Barn:

  1. Kiel Jonsen (1721-)

Gulbrand Arnesen. Ved matrikuleringen 1723 var Gulbrand Arnesen eier, skylden er 2 skinn. Ved skjøte 18/7 1729 solgte Gulbrand Arnesen til Peder Pedersen. I 1723 ble avlet 12 lass høy, i 1866 45 skp. høy og 45 t. poteter (satt 7). I 1723 ble sådd: ½ t. bygg, 2 skjepper havre og 2 skjepper blandkorn. Gården er da karakterisert som noe tungbrukt og tørlendt.

Peder Pedersen (1686 -1732) kjøpte gården i 1729. Han er dels kalt Skytz, dels Radik. Gift med Lisbeth Olsdtr. (1668-1/1 1741). Barn:

  1. Ole, dp. 30/7 1730.
  2. Anne, f. 1729.
  3. Kari, dp. 1732.

Lisbeth Olsdtr., g. m. 2. Thor Rasmussen. Barn:

  1. Peder, dp. 13/9 1733.
  2. Rasmus, dp. 28/9 1735.
  3. Berte, dp. 23/6 1737.
  4. Mari, dp. 1740.

Ved skifte etter Lisbeth i 1741 møter for barna Peder Jørgensen, n. Spitalen. Det var skifte for 1 5/6 skinn, takst 83 rdr. - brutto 112 rdr., intet til deling.

Den 3/5 1754 ble gården bygslet av fogden Hvid til Erik Henriksen (1726-4/8 1776).

Amund Halvorsen Korsødegården er blitt eier i 1779.

Tjøstel Mikkelsen Nødsle. Ved skjøte 19/12 1782 kjøpte han gården for 270 rdr.

Erik Henriksen (1726-1776) gift 1751 Johanne Hansdatter (leilendinger). Barn:

  1. Hans Eriksen (1752-) Spitalen.
  2. Henrik Eriksen (1755-) Spitalen.
  3. Peder Eriksen (1757-) Spitalen.
  4. Ole Eriksen (1760-) Spitalen.
  5. Kari Eriksdatter (1763-) Spitalen.
  6. Johanne Eriksdatter (1765-) Spitalen.
  7. Marte Eriksdatter (1768-) Spitalen.
  8. Maria Eriksdatter (1771-) Spitalen.

Lars Andersen, f. o. 1755, d. 27/4 1821, g. m. Malin Kjeldsdtr. (1753-1824). Fra 11/7 1794 er Lars Andersen eier (1755-27/4 1821). 1/10 1802 er taksten 100 rdr. 1816 er taksten 1000 spd., Lars Andersen eier dessuten 300 spd. og han betaler i sølvskatt 25 spd. 42 skill. 1818/19 er skylden 1 2/3 lispd. Den får sammenligningstall 7.

  1. Anders, dp. 20/11 1796, d. 1800. Ektepakt 6/5 1808.

Ved skjøte 15/6 1822 selger Lars Andersens enke, Malene Kjeldsdtr. gården til Hans Kristofersen for 200 spd. Ved matrikuleringen 1838 er Hans eier. Den får ny skyld 2 daler 3 ort 20 skill.

Skifte etter Malin 31/3 1824.

Hans Kristofersen, f. 1799 kjøpte gården 1822. G. m. 1. Kjerstine Pedersdtr. n. Spitalen, d. 31/7 1833 - 36 år. Barn:

  1. Kristofer, f. 1822.
  2. Malin (1823-26).
  3. Berte (1826-27).

Ved skifte etter Kjerstine 20/11 1834 har Ole Hosmestad en obligasjon i gården, stor 200 spd. For sønnen møter Dyre Kristofersen fra Skaven.

Hans Kristofersen, g. m. 2. Berte Tordsdtr. (1805-13/6 1836). Berte var først gift med Jon Jonsen. Barn:

  1. Tørris, f. 26/10 1834, d. 1836.

Hans Kristofersen ble 18/1 1837 g. m. 3. Kari Tordsdtr., f. 1805, datter av Tord Torstensen Haug i Sand. Barn:

  1. Ragnhild, f. 11/3 1837.
  2. Bernt, f. 11/1 1839.
  3. Kristine, f. 23/9 1841.
  4. Karen Helene, f. 22/6 1846.

Ved skjøte 30/4 1840, tgl. 1/5 1840 selger Hans Kristofersen til Ole Hosmestad for 600 spd., og denne selger igjen 14/4 1855 til Ole Olsen for 700 spd.

Ole Olsen (eier fra 1855), g. m. Maren Gulbrandsdtr. Barn:

  1. Gusta, f. 20/12 1854.
  2. Ole Martin, f. 21/10 1857.
  3. Anne Martine (1864-65).

I 1866 er Ole Olsen eier av Spitalen s., Ole Eriksen av Erikstuen.

Bernt Hansen, f. 1819. Av hans barn kjennes

  1. Hans Jakob.

Berte Marie (1856-1922), g. m. Ole Kristofersen Mostulien.

Lars Gulbrandsen.

Arealet i 1866 var: 24 mål dyrket, 55 mål nat. eng og 25 mål skog. Den fikk da trekk for frost og for slem adkomst 13 + 15 spd. Takst 1866 463 spd.

Hans Jakob Berntsen[4] (1843-1921) fra Dokkeneie i Eidsvoll, gift 1871 med Anne Matea Nilsdtr., f. 1841 i Holte, Langset, Eidsvoll. Fra 1871 er Hans Berntsen eier av Spitalen s. I 1886 fikk Spitalen s. (Hans Berntsen) en skyld av m. 2,17. Barn:

  1. Hanna Hansdatter (1864-), født på Langset.
  2. Bernt Hansen (1872-) , født på Langset, utv. U.S.A. i 1897.
  3. Berthe Marie Hansdatter (1873-), utv. U.S.A. 1900.
  4. Nikoline Hansdatter (1874-)
  5. Birte Marie (1877-), konfirmert 1891.
  6. Nils Hansen (1878-), konf. 1893. Utv. U.S.A. 1898.
  7. Maren Nikoline Hansdatter (1880-), 1905 g. m Sigurd Kjernli, N. Odal.
  8. Ole Hansen (1883-), konf. 1897, neste eier.
  9. Helmer Hansen (1885-), konf. 1900, utvandret til U.S.A. 1904.

I 1875 ble sådd følgende antall tønner: ¾ t. bygg, 1 t. blandkorn, 2 t. havre og ¼ t. erter.

Ole Hansen Spitalen, f. 16/2 1883, 14/3 1909 g. m. Marie Åmot Nilsen, f. 1880. Eier av gården fra 1913. Barn:

  1. Hans, f. 15/5 1909.
  2. Helga Lovise, f. 6/1 1912, 1934 g.m. bygningssnekker Johan Nordby.
  3. Magnhild, f. 31/1 1915.
  4. Nils Martinus.
  5. Øivind, begge f. 17/10 1919.
  6. Signe Marie, f. 24/1 1923.
  7. Tormod, f. 29/9 1925.

Arealet 1939: 50 da dyrket, 20 da nat. eng og 20 da skog.

Det har vært kvern til gården, den ble revet i 1897. Hovedbygningen er gammel, ca. 200 år, stabburet er likeså gammelt, låven bygd i 1922, fjøset i 1936 og stallen i 1939. (Stange bygdebok ca. 1950)

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Utskilt før 1886:

  • Erikstuen (Stange gnr. 186/2), utskilt 1857 med skyld 33 skilling.

Utskilt før 1920:

Spitalen skole (Stange gnr. 186/3), 1 mål utskilt i 1912 med skyld 1 øre.

Utskilt mellom 1920-1950:

  • Veslestua (Stange gnr. 186/4)
  • Astra (Stange gnr. 186/5)
  • Trollstua (Stange gnr. 186/6)
  • Sjøglimt (Stange gnr. 186/7)
  • Bjørklund (Stange gnr. 186/8)
  • Granlia (Stange gnr. 186/9)
  • Vestli (Stange gnr. 186/10)

Flere av eiendommene som ble utskilt skal ha vært hyttetomter.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[5][6] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Jon Halstensøn i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Hans Jakob Berntsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Søndre Spitalen (Stange gnr. 186/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søndre_Spitalen_(Stange_gnr._186/1)&oldid=1915793»