Sabel
Sabel er et blankvåpen som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den hadde en sterkt krumma klinge; denne typen omtales ofte som krumsabel. Da sabelen ble innført i Europa på 700-tallet ble klingen noe rettere.
I middelalderen var sabelen ikke særlig utbredt i Europa. Årsaken til dette er at den ikke er egna for kamp mot en person i rustning eller brynje, der man er avhengig av å kunne stikke i fugene mellom panserplatene eller gjennom brynja.
I Norge ble det tidlig på 1600-tallet spesifisert av bønder i forbindelse med bondevæpninga måtte ha en tessak, som er en spesiell type kort sabel av tjekkisk opphav.
På slutten av 1700-tallet ble sabelen det viktigste sidevåpenet for både befal og menige. Rytteravdelinger brukte den som stridsvåpen helt inn på 1900-tallet. Formen gjør den egna for bruk fra hesteryggen, blant annet fordi krumninga gjør det er mindre fare for at den setter seg fast når man hugger. I infanteriet gikk sabelen på 1800-tallet over til å bli et paradevåpen, etter en periode der den ble utstyrt med et spesielt fest og brukt som bajonett (sabelbajonett). I dag brukes sabel til gallauniform i Hæren og Sjøforsvaret. Rene paradesabler kan ha rett klinge.
Moderne konkurransesabler har en såpass svak krumning at de også kan brukes som stikkvåpen.
Litteratur
- Sabel i Store norske leksikon.
- Sabel på Wikipedia på dansk.