Samfundspartiet
Samfundspartiet var et politisk parti som ble grunnlagt i 1933 av Bertram Dybwad Brochmann. Han var den drivende kraft i partiet, og representerte det på Stortinget fra 1934 til 1936 på mandat fra Bergen. Pariet døde ut omkring 1949.
Politikken var prega av Brochmanns økonomiske idéer. Det var krisetid i 1930-åra, og han gikk inn for en gjennomgripende økonomisk omveltning i korporativistisk retning. Partiet hadde en kristen grunnprofil, men denne ble kombinert med Brochmanns holistiske filosofi. Partiet var det eneste på Stortinget som stemte mot loven om tvangssterilisering av tatere og andre «uønskede elementer» i 1934. I stortingsvalget 1936 fikk Samfundspartiet rundt 45–000 stemmer, men bare én representant, Sigurd H. Jacobsen fra Nordland. Han representerte partiet da krigen brøt ut i 1940.
Før krigen hadde Brochmann gjennom partiets aviser gått til harde angrep på Nasjonal Samling og nazismen, og avisene ble derfor stengt straks okkupasjonen var et faktum. Brochmann følte at han var i en utsatt posisjon, og valgte å holde en radiotale med brodd mot regjeringen Nygaardsvold den 15. juli 1940. Høsten samme år ga han ut boka Den 9. april. Norge og verdensrevolusjonen. Under rettsoppgjøret ble han konfrontert med innholdet i denne, som ble sett som støtte til okkupasjonsmakten. Han ble dømt til tre og et halvt års fengsel, men måtte aldri sone i fengsel. Han hadde sittet en tid i varetekt, og ble bare ilagt husarrest.
Brochmann kom raskt i gang igjen med sin virksomhet, men få ville høre på ham etter landsvikdommen. I og med at partiet var så sterkt knytta til hans person var det ikke mulig å få det på fote igjen, og med unntak av representanter i bystyret i Bergen i 1945 og 1947 kom det ikke til noen resultater. Det siste valget partiet deltok i var stortingsvalget 1949.
Se også
- Samfunnspartiet, grunnlagt 1985 og uten forbindelse til Samfundspartiet.
Kilder
- Samfundspartiet i Store norske leksikon
- B Dybwad Brochmann i Norsk biografisk leksikon