Samtale:Klamandus

Referanser

Her var det mange fotnoter etter hverandre i en og samme setning. Det er ikke vanlig å gjøre det sånn, altså bruke mer enn en fotnote etter hver setning. Siden artikkelen er så kort, bør man etter min mening ikke bruke fotnoter her, i hvertall ikke så mange, men i stedet la det som nå er fotnoter stå som kilder til slutt, ramset opp på vanlig måte. Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 13. aug 2014 kl. 14:08 (CEST)

Jeg er helt enig, og legger om denne til kildeliste på slutten. Slik det er satt opp nå minner den om noe som begynner å bli standard på Wikipedia, men som ikke er en god vei å gå. Chris Nyborg (diskusjon) 13. aug 2014 kl. 14:32 (CEST)

Ser bra ut nå, ihvertfall slik jeg liker å se det :-) Jeg husker fra historiestudiet at vi ble innprentet at vi kun skulle ha en fotnote etter hver setning (ellers kunne det være uklart hva fotnoten skulle gjelde), og aldri fotnoter i overskrifter (da skulle man i stedet putte den etter første setning). Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 13. aug 2014 kl. 15:18 (CEST)

Slik artikkelen fremstår nå[1] stiller jeg meg spørsmålet. Hvilken kilde er sitatet «slurvet påsatt lapp av tøy eller tre» hentet fra? Nå må jeg faktisk gjennom seks (tre i gjennomsnitt) forskjellige kilder i verste tilfelle for å finne hvor dette er hentet fra. I den tidligere versjonen 2014-08-13T13:47:36 fremkommer derimot dette klart. Vanligvis er det unødvendig med 4 referanser på en setning slik vi ser i den tidligere versjonen «Klamandus er ishavsjargon for å sette på en bot eller lapp på båter, fottøy eller andre ting.[1][2][3][4]», men man kan tenke seg at det er nyttig om alle de fire kildene får med seg sitatet i referansen slik at vi ser eksakt hvordan de forskjellige kildene har definert dette. Ønsker man å både ha en referanseseksjon og en litterturliste el.l. så eksisterer det en genial måte å koble disse, se no-wiki [2]. Usikker dog på om dette er satt opp her på lokalhistoriewiki. Nikolai Sandved (Sandved) (diskusjon) 15. aug 2014 kl. 13:00 (CEST)

I dette tilfellet vil jeg foreslå et kompromiss. Sitatet «slurvet påsatt lapp av tøy eller tre» bør i den løpende teksten ledsages av en opplysning om hvem som er opphavsmannen, f.eks. "Ifølge Tore Figenschau, som har skrevet om Signaldalens historie, brukes klamandus der i bygda om «slurvet påsatt lapp av tøy eller tre». Da slipper vi dobbelte systemer av fotnoter og litteraturlister, som for øvrig brukes på wikien, men ikke på så korte artikler som dette.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 15. aug 2014 kl. 13:25 (CEST)

Enig med siste taler, man kan unngå mange fotnoter ved å skrive inn opphavet i selve setningen ("I følge Tore Figenschau... osv."). Jeg har gjort noe lignende flere ganger, sist i artikkelen om Nicolai Beer. Da bør det ikke være tvil om hvor en opplysning kommer fra, selv uten fotnote. Jeg fastholder for øvrig at det ikke er vanlig sitatskikk å ha mange fotnoter i en og samme setning, bl.a. fordi man da kanskje ikke vet hva som viser til hva. Da bør man heller dele opp setningene. Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 15. aug 2014 kl. 13:31 (CEST)

Iføge Norsk Ordbok: «grovlagd og uturvande stort stykke (klamp) av tre (sj ty) til vøling (Heimfestingar: Hamarøy, Bø i Vstrål, Trs, Kjelvik»[[|141903|,0,|klamandus|] Kilde 1]. Jeg finner ikke denne definisjonen igjen i det hele tatt i denne artikkelen. Dette viser viktigheten av å sitere kildene man henter stoff fra. Mulig det dekker? Kilde 2 sier følgende «(Klamandus er et jargonuttrykk på ishavet og betyr en bot eller en lapp på båter, fottøi etc.)»Kilde 2.

1. Dette bør inn i referanser som underbygger teksten. Jeg synes fiendtligheten mot at man må dokumentere hvor stoffet er hentet fra som ganske skremmende. Det muliggjør manipulasjon (bare tenk på en artikkel om Hamas, Palestina elller lignende). Nå kjenner jeg veldig lite til lokalhistorie, men kjenner jo etterhvert Wikipedia særdeles godt. Manipulasjonen vi kan utsettes for der er påtrengende, og da er skikkelig kildeanvisninger essensielt. Hvem har sagt hva når. Det Stig Rune Pedersen (Stigrp) sier her « ("I følge Tore Figenschau... osv.").» er jeg veldig enig i. Dette er spesielt viktig når det er avvikende syn, og man trenger å beskrive et fenomen fra flere forskjellige synsvinkler. At det skader teksten at det er fotnoter skjønner jeg overhode ikke. Det bør være en stor styrke om noen orker å legge dette til? Nikolai Sandved (Sandved) (diskusjon) 16. aug 2014 kl. 21:51 (CEST)

2. Hvorfor er det galt å ha bpde litterturlister og fotnoter i samme artikkel? Som jeg viste til så kan man lage fotnoter som referer til litteratiurlisten. Fotnoten inneholder sidetall hvor stoffet er hentet samt eventuelt sitat, og litterturlisten inneholder info om verket. Dermed kan verket brukes i mange fotnoter. Et godt eksempel er artikkeeln på engelsk Wikipedia over Elvis Presley. Se for eksempel på Fotnote 13, 14, 16, 24 etc [3] som alle viser til samme oppslag i litteraturlisten. Forbilledlig. Nikolai Sandved (Sandved) (diskusjon) 16. aug 2014 kl. 21:51 (CEST)

Det viktige her er vel at man ikke tar fra folk gleden av å skrive og legge til ting. Derfor synes jeg det er synd at når folk legger ned arbeid i å forbedre en artikkel så fjernes dette fordi noen ikke liker det uten at det gis veeeldig gode grunner for hvorfor. Om noen faktisk tar seg bryet med å legge på referanser som underbygger teksten så er det et gode og det hever kvaliteten slik jeg her har påvist. Nikolai Sandved (Sandved) (diskusjon) 16. aug 2014 kl. 21:51 (CEST)

Det er absolutt plass til både fotnoter og henvisninger i selve teksten. Ingen motsetninger der. Jeg har selv skrevet en hovedoppgave i historie med 799 fotnoter, det var absolutt nødvendig, særlig når man bruker primærkilder fra arkiver. Men alt med måte. Og hvis artikkelen er veldig kort, er der kanskje best å skrive kildene inn i selve teksten. Fire fotnoter i en og samme setning er for mye, synes jeg, da må man heller splitte opp budskapet i flere setninger eller skrive kildehenvsiningen inn i teksten. Jeg tenker ikke på at samme kilde brukes flere ganger, men at mange fotnoter står etter hverandre i samme setning. Jeg lytter fortsatt til mine lærere på Blindern, det var absolutt "forbudt" å bruke mer enn en fotnote pr setning. Tror ikke jeg har sett det i en profesjonell fagtekst heller noen gang? I hvertfall ikke at fotnotene står etter hverandre til slutt i setning, som vel var tilfellet her. Så det rådet kommer i hvertfall jeg til å holde meg til :-) Jeg tror ikke at man trenger å fotnotebelegge Einar Gerhardsens fødselsdato heller, eller lignende ubestridte fakta, så lenge man ha henvisning til oppslag om vedkommende i Norsk biografisk leksikon i kildelista nederst. Men vi må være åpne for mange løsninger, det viktigst er at folk skriver på wikien vår, de må ikke skremmes bort, så lenge det uansett metode framgår hvor stoff og opplysninger er hentet fra. Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 16. aug 2014 kl. 22:13 (CEST)

Enig med det du sier som hovedprinsipp. Er det slik at en setning henter info fra to kilder kan man jo bare dele opp setningen i to og skrive om hver av sakene i hver sin setning. Om det er tilfellet … Nikolai Sandved (Sandved) (diskusjon) 16. aug 2014 kl. 22:24 (CEST)

Ja, det er en god måte å gjøre det på. Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 16. aug 2014 kl. 22:52 (CEST)