Samtale:Odd Martinsen (1923–1944)

Eventuell utvidelse

Legger inn råtekst fra Budstikka som kan brukes til å utvide artikkelen på et seinere tidspunkt:

"Odd Martinsen (1923 -1944) er en av de få falne under krigen som har fått en vei i Bærum oppkalt etter seg.

Det er en dypt tragisk historie som fortelles om den unge, lovende mannen som endte sine dager i den tyske konsentrasjonsleiren Mauthausen syd for Linz. Han ble som vi skal se, helt tilfeldig innblandet i en episode i Fagertunveien som førte til arrestasjon, deportasjon til Tyskland og snarlig død.

Men først litt om Odd Martinsens ungdomstid i Bærum. Han bodde i Liomveien 21, like i nærheten av det som i dag er Odds vei. Alt i meget ung alder viste han at han var meget dyktig og ambisjonsrik. Han ville frem i verden. Odd Martinsen gikk på Bærum yrkesskole fra 1938 til 1939, og etterpå gikk han på den private Grimeland middelskole i Oslo. Ved siden av arbeidet han som pikkolo hos DNL på Fornebu, senere ble han ansatt som mekaniker på selskapets verksted på Gressholmen. Han hadde staket ut den veien han ville gå.

I følge den vakre minnetalen rektor ved Bærum yrkesskole, Philip Pedersen, holdt over ham på de falnes dag den 15. september 1945, forsøkte Odd Martinsen å komme seg over til Sverige, hvor han hadde venner. Han kom seg over grensen ved Magnor, men det gikk ikke bedre enn at han ble sendt tilbake over grensen av en svensk landsfiskal. Det skulle bli skjebnesvangert for ham. Odd Martinsen hadde alt på et tidlig tidspunkt kommet med i motstandsbevegelsen og var med i en av de første motstandsgrupper som ble dannet i Bærum. Han var også med på spredning av illegale aviser.

Likevel var det en ren tilfeldighet som førte til at han ble arrestert av nazistene. Det var i juni 1944 han var på vei til Egne Hjem stasjon for å reise til til Oslo for å avlegge en eksamen ved Grimeland skole. Samtidig foretok en gruppe motstandsmenn et mislykket attentat mot en stornazist i Fagertunveien. Odd Martinsen kom denne veien rett etterpå og ble møtt av nazisten som var bevæpnet med revolver. Han ble naturlig nok skremt og gikk til det skjebnesvangre skritt å avvæpne nazisten og deretter kaste våpenet inn i en hage ved veien. Han skjønte at situasjonen var farlig og rømte "på skauen". Etter en kort tid dro han hjem for å fjerne kompromitterende materiale han hadde der. Der ventet nazistene som arresterte ham. Odd Martinsen ble etter et kort opphold i Møllergata 19 sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland der han døde 28. november 1944, kun 21 år gammel.

Odd Martinsens mor og hans yngre søster ble også arrestert og satt på Grini resten av krigen. Da de ble løslatt, fikk de den triste meldingen om Odds død i Mauthausen. I denne dødsleiren døde forøvrig mer enn halvparten av de 335 000 fangene som passerte leiren.

Som tidligere nevnt holdt rektor en minnetale over Odd Martinsen 15. september 1945. Der pekte han på at han hadde vært en usedvanlig grei gutt, punktlig, med sjelden oppdrift. Han hadde ikke fulgt noen elev med større interesse.

Det skjedde også noe annet den dagen. Før krigen hadde man nemlig startet innsamlingen til et fond som det skulle utdeles midler av til videreutdannelse for elevene. Dette fondet fikk navnet Odd Martinsens minnefond. Han har forøvrig også en minneplate i Haslum kirke, denne unggutten som døde så alt for tidlig.

Teksten er en noe forkortet versjon av en artikkelserie i Asker og Bærum Budstikke.

Artikkelforfatter er Dagfinn Aass" --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 18. mai 2018 kl. 09:57 (CEST)