Samtale:Ringstabekk skole

Opplysningen om at skolen ligger på Bekkestua kommer fra AB-leksikon, og kan sikkert diskuteres. Et annet spørsmål er hvor detaljert man skal gå i beskrivelsene av hvor noe ligger. Er virkelig Ringstabekk det nivået vi bør legge oss på når det gjelder strøk i Bærum? Da kan det fort bli veldig mange strøk å forholde seg til, kan det ikke? Og hvem sitter på fasiten? I dette tilfellet kaller altså AB-leksikon dette for Bekkestua, rett eller galt. Og postadressen til skolen er faktisk 1356 Bekkestua. Ville bare nevne det, jeg har selv ikke greie på strøk i Bærum, men synes vi ikke bør gå for dypt ned i "strøkstrukturen". Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 10:37 (CEST)

Hei. Jeg er heller ikke lokalkjent i bygda, men det bør vel være mulig å åpne for to nivåer av geografisk presisering i Bærum også. I Oslo bruker vi jo som kjent både strøk og bydel, f.eks. Biskop Jens Nilssøns gate, som ligger i strøket Etterstad i Bydel Gamle Oslo. Bærum har muligens ikke administrative bydeler (eller har de ???), men uansett er vel steder som Sandvika, Stabekk og Bekkestua regna som større, overordna tettsteder/strøk, som en del mindre områder/strøk/opprinnelige gårder sorterer under. På NLI har vi flere bæringer som sikkert kan synse litt om dette. Morten er også godt kjent i Bærum.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 11:01 (CEST)

Joda, er ikke uenig i det, men jeg tror det hadde vært OK med et system her. Nå "overprøver" vi AB-leksikon, og det er for en ikke-kjentmann som meg, ikke klart hvorfor en lokalitet med postadresse Bekkestua ikke skal kunne kalles Bekkestua, men at man går ett nivå ned, til Ringstabekk. Er bare redd det kan bli mye synsing her. Bør vi ikke holde oss til Sandvika, Stabekk, Bekkestua, Snarøya osv? Altså noe som ligner poststed, og ikke gatebaserte strøk. Men igjen, jeg er ikke kjent, og hvis det finnens et system er jo ikke noe bedre enn det. Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 11:20 (CEST)

Hei igjen. Har sendt spørsmålet videre til kollegene på NLI. Blir artig å se om det er et system som det er allmenn enighet om, eller om det blir mye synsing, som du også nevner.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 12:07 (CEST)

Jo da, jeg har mange følelser rundt strøk og hva som hører til hvor i Bærum, men jeg er temmelig sikker på at ikke er noen fordel i denne sammenhengen. ;) Jo bedre en kjenner et sted/emne, jo vanskeligere er det å kategorisere uten å drukne i presiseringer. Om jeg skulle følt/synset, ville jeg kalt området rundt skolen Ringstabekk, men en måte å unngå å synse på, er jo å forholde seg til f.eks. postnummer, og Ringstabekk har ikke eget postnummer (i dag i hvert fall). Strøkene AB-leksikon opererer med, områdene kommunen opererer med, matrikkelgårder, skolekretser m.m. er vel alternative måter å unngå å synse på, men da var vi vel like langt, og dermed var det altså ikke mye hjelp i en som har vokst opp på Blommenholm og Haslum... --Marianne Wiig 29. mar. 2016 kl. 14:37 (CEST)

Den er grei, Marianne, gode poenger der. Som nevnt forholdt jeg meg i utgangspunktet til hva AB-leksikon har brukt, og som i dette tilfellet korresponderte med postadressen (Bekkestua), men Ringstabekk er sikkert mer presist. Så da spørs det om det er der vi skal legge lista. Jeg tør ikke å mene så mye om det, siden det er så mange som kjenner Bærum mye bedre enn meg her :-) Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 14:40 (CEST)

Lokalhistoriewiki er i motsetning til Wikipedia en fag- og forskningswiki, så vi har anledning til å følge annet enn kildene, nemlig det som Wikipedia kaller (og som er forbudt der) original research. Ringstabekk (som også har t-banestasjon) ble lagt til av en definitiv kjentmann som bl.a. har gått på denne skolen selv. Bekkestua har, i motsetning til de fleste stedene i Bærum, en definert grense med blå stedsnavnskilt. Morten Haave (MortenHV) (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 18:46 (CEST)

Jeg er bare sånn halvveis kjent der, selv om jeg etterhvert begynner å lære en del av faren min som er avisbud i Bærum og stemor som er bæring. Det jeg tenker, og som jeg hadde en liten prat med i Marianne om i går på slutten av arbeidsdagen, er at det kan være greit å få på plass strøkartiklene fra AB-leksikon. De er stort sett greie å identifisere, for de fleste ser ut til å ha med strøk i navnet fordi de har navnesammenfall med en gård eller annen eiendom. Med de artiklene på plass ser vi lettere hvilke definisjoner AB-leksikon har lagt til grunn for sine strøkdefinisjoner. Det er all grunn til å anta at det ligger mye god lokalkunnskap bak de grensene som brukes der. Når de er lagt inn er det, som Morten nevner, fullt mulig for oss å endre ting dersom vi har andre kilder/annen kunnskap som tilsier det.

Så en mer prinsipiell betraktning. Jeg tror ikke det er noe problem at vi blir for presise. I artikkelteksten kan vi egentlig bruke det mest presise vi er komfortable med, så en som er kjent kan være veldig spesifikk, mens en som ikke er kjent må forholde seg til slikt som poststeder - og så kan det bli endra etter hvert. Stedet hvor det er viktig å ikke bli for snever, geografisk sett, er i kategoriene - der bør man oftest velge en mer overordna strøkbetegnelse (i noen tilfeller er vi også i kategoriene nede på gatenivå, men det er spesielle tilfeller hvor det har vært et prosjekt for gata). Strøk er en vanskelig ting uansett hvordan man gjør det; det er strøk i lokalbefolkningas oppfatning, strøk definert ut fra gårds-/eiendomsgrenser, ut fra bebyggelsestype/bruk osv, og i tillegg til det har vi roder, poststeder, skolekretser, valgkretser, kirkesokn osv. Når vi oppå det hele jobber i et historisk perspektiv blir det ekstra vanskelig - det som utgjør et strøk i dag gjorde ikke nødvendigvis det for 100 eller 50 år sida. Heller ikke de offisielle grensene, som skolekretser og poststeder, er trygge i den sammenheng, for de blir stadig endra. Det mest stabile er gjerne ei gammal gårdsgrense eller soknegrense. Jeg tror det viktigste her er at vi forsøker å skrive på en måte som gjør at kjentfolk kjenner seg igjen, og at de som ikke er kjent får ei lenke til artikkelen som beskriver strøket slik det er tenkt i artikkelen. Det har den konsekvens at dersom vi i noen artikler definerer et strøk annerledes enn AB-leksikon, er det viktig å ta følgen av det og også redigere strøkartikkelen. Chris Nyborg (diskusjon) 30. mar. 2016 kl. 08:53 (CEST)

Gode tanker, Chris, og ser at du er i gang med strøk-artiklene for Bærum allerede! Strøk blir uansett aldri noen eksakt vitenskap. Og for meg framstår Bærum som ekstra vanskelig, da det, bortsett fra Sandvika, ikke er noen store sentra, og ellers masse boligstrøk. Nå har jeg kjørt rundt i østre Bærum noen dager, og det er ikke åpenbart, for meg i hvertfall, akkurat når ett strøk gikk over i et annet. Det ser ganske likt ut, med fare for å formærme lokale eksperter :-) Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 30. mar. 2016 kl. 09:44 (CEST)

Vi kan vel alle være enige i at Bærum er ei "bygd" det er vanskelig å få oversikt over. De gangene jeg har kjørt/sykla rundt der, har jeg flere ganger ønska meg en førerhund!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 30. mar. 2016 kl. 10:25 (CEST)

Ringstadbekkhallen

Hallen hadde egen artikkel i AB-leksikon, men etter forslag ble den fletta inn i artikkelen om skolen. Se Diskusjon:Ringstabekkhallen. Chris Nyborg (diskusjon) 24. okt. 2017 kl. 19:31 (CEST)