Samtale:Sølvskatten 100+ (tabell)

100

I en del bygder er det flere sølvskatteytere som betaler nøyaktig 100 Speciedaler. Dette ser litt påfallende ut.

Ellers har jeg tenkt å se om det var 100+-ytere i Vardal. Sannsynligvis var det ikke mange, ettersom den "breiere" nabobygda Toten bare kunne skilte med fem slike kakser.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 14:12 (CET)

En kjapp kikk på Vardal viste at glassverkseier Kauffeldt på Ner-Gjøvik var den eneste som betalte over 100 Spd. Til gjengjeld ble han utlikna for hele 741 Spd, om lag 1/6 av sølvskatten i bygda.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 14:47 (CET)

Spennende! 741 spesidaler var jo ikke akkurat en liten sum... --Aslak Kittelsen (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 11:47 (CET)

Nei, håper han klarte å betale...I hvert fall var det rundt 200 mennesker knytta til glassverket på det meste, og dette var faktisk den største tettbebyggelsen ved Mjøsa før de tre "ordentlige" byene ble anlagt.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 12:11 (CET)

Akkurat, heller ikke noen rent lita virksomhet. Så forresten at du fikk med Anders Lysgaard, det var jo litt av en kakse! I det hele tatt er det interessant å se på hva eidsvollsmennene betalte - både Weidemann og Bendeke betalte jo vesentlig mindre enn 100. --Aslak Kittelsen (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 13:30 (CET)

Weidemann hadde en temmelig liten gard, Steinberg, som lå i utkanten av bygda.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 13:36 (CET)

Akkurat! Bendeke satt på Kjonerud, såvidt jeg kan huske, som heller ikke var noen stor gard. --Aslak Kittelsen (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 14:23 (CET)

Av de fem totningene som betalte 100+, var det i hvert fall tre som ble likna en del for binæringer, som teglverk, landhandleri, sag og mølle. Spennende med disse rikingene i 1816, går muligens videre med Gran neste uke. God helg!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 14:46 (CET)