Seterstøa

Seterstøa er området som sogner til Seterstøa stasjon, som ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men helt opp mot grensen til Sør-Odal. Ved jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa skal ha vært opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa.

Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og passerte Sundet. Ved Sundet ble Sæterstøen Dampsag anlagt. Jernbanen hadde et sidespor mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jernbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket en kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men på Østsida var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest.

På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset periode. Ved Seterstøa stasjon var det dobbeltspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste.

Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen, der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie (kalt P.O.) butikk.

Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner.

I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.

Kilder og litteratur

• Faktaark fra Kartverket finnes.
• Rolf Jerpseths personlige minner