Sierra Leone

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sierra Leone er en republikk i Vest-Afrika, som grenser til Guinea i nord og øst, og til Liberia i vest. I 1961 ble landet en selvstendig samveldenasjon, og i 1971 en republikk. Et lang rekke kuppforsøk, gjennomførte militærkupp og en ti år lang borgerkrig har ført til at landet lenge har opplevd ufred og en negativ utvikling. Først i seinere år har man sett en gryende, men skjør, demokratisering og tegn til bedring i økonomiske forhold.

Historie

Vi vet lite om områdets eldste historie, men fra 1400-tallet innvandra flere folkegrupper. De største gruppene var mende og temne. Portugiserne kom til området første gang i 1641, og kalte det Serra Lyáo, 'Løvefjellene'. Utover på 1600-tallet ble det oppretta nederlandske, franske og britiske handelsstasjoner, som særlig var engasjert i slavehandelen. Britiske handelsmenn slo seg etter hvert ned i området der dagens hovedstad, Freetown, ligger. I 1787 kjøpte de opp et område der, som ble fordelt til frigitte slaver fra Nord-Amerika. Det var dette som ga opphavet til navnet Freetown, 'de fries by'. I 1807 ble slaveriet formelt oppheva i området, og i 1808 ble Freetown og omlandet en britisk kronkoloni.

Den britiske marinen brukte fra 1815 Freetown som base i kampen mot slavehandelen. Det oppsto etter hvert gnisninger i kolonien, og motsetninger mellom kyst- og innlandsfolk. Dette førte til at britene også la innlandet under seg, og gjorde hele området til et protektorat.

Allerede i 1920-åra begynte en uavhengighetsbevegelse å vokse fram. Kreolene, som var etterkommere av briter, støtta britene og deltok i å slå ned denne bevegelsen. Det ble i 1924 oppretta en lovgivende forsamling, og i 1957 et representanthus. Gjennom 1950-åra fikk protektoratet stadig større grad av indre selvstyre. Dette førte fram mot selvstendig innafor Samveldet i 1961.

I 1971 erklærte landet seg som republikk, med Siaka Stevens som første president. Flere kuppforsøk ble slått ned, og i 1978 ble Stevens' patri All People's Congress (APC) eneste tillatte parti. Joseph Momoh fra APC tok over i 1985, og innleda raskt et styre prega av korrupsjon. I 1987 rydda han indre opposisjon av veien, etter et påstått kuppforsøk, og fikk henretta visepresident Francis Minah og fem andre.

I 1991 begynte geriljagruppa Revolutionary United Front (RUF) å ta kontroll over den østlige delen av landet. RUF sto bak mange og grove voldshandlinger mot sivilbefolkninga. De finansierte sin aktivitet særlig gjennom illegal eksport av diamanter, såkalt «bloddiamanter». Fra 1991 var det i praksis borgerkrigstilstand i landet, og nærmere en million mennesker ble drevet på flukt. Mange av dem flykta til Guinea og Liberia. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS satte inn fredsbevarende styrker, ECOMOG, og satte i samarbeid med Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) og FN i verk økonomiske sanksjoner mot militærjuntaen.

Kravet om demokratisering økte i styrke, og i 1991 kom en ny grunnlov som tillot andre partier å etablere seg. Men allerede året etter ble denne satt ut av kraft etter et nytt militærkupp. President Momoh dro i eksil i Guinea, og Valentine Strasser, som bare var 25 år gammel, ble ny president. I 1993 ble situasjonen enda verre, da borgerkrigen i Liberia spredde seg til det vestlige Sierra Leone. Strasser satt som statsleder til 1996, da et palasskupp førte til at han også måtte gå i eksil i Guinea.

Da Ahmad Tejan Kabbah ble ny president i 1996 begynte et arbeid med å få på plass en fredsavtale med RUF. Dette falt sammen da han ble avsatt i nok et militærkupp i 1997 - og også han dro i eksil til Guinea. Johnny Paul Koroma tok makta. Han suspenderte grunnloven, forbød alle protester, stengte de private radiostasjonene og inviterte RUF inn i regjeringa. Selv om dette tilsynelatende medførte fred mellom regjeringa og RUF, betydde det at RUF kunne fortsette sin voldsomme framferd mot sivile i jakten på bloddiamanter. Koroma ble sittende i ni måneder, inntil enda et kupp førte til at Kabbah ble gjeninsatt som president i 1998.

FNs sikkerhetsråd oppretta en observatørstyrke som opererte sammen med ECOMOG, og som i 1999 ble erstatta av den fredsbevarende styrken UNAMSIL. Norge bidro ikke med soldater til denne styrken, men kan ha bidratt med rådgiving eller opptrening. Da RUFs leder Sankoh ble arrestert i 2000 kunne man endelig inngå en fredsavtale, og i 2001 var borgerkrigen over. Omkring 50 000 mennesker hadde blitt drept, mange hadde rømt landet og mange var skadd for livet både kroppslig og mentalt.

Kabbah ble innsatt som president for andre gang etter valget i 2002. Han overlot makta til Ernest Bai Koroma i 2007, og Koroma ble gjenvalgt i 2012. I 2018 tok så Julius Maada Wonie Bio over som president. Valgene har i all hovedsak blitt gjennomført på en demokratisk måte, og presidentskiftene har gått fredelig for seg.

I 2014 ble Sierra Leone ramma av et utbrudd av ebola, og nærmere 4000 mennesker døde i epidemien.

Befolkning

Det bor i overkant av 6,3 millioner mennesker i landet, som har et areal på bare drøyt 72 000 km2 - noe mindre enn Troms og Finnmark sammenlagt. Landets største by er hovedstaden Freetown, med over 1,2 millioner innbyggere, og flertallet av innbyggerne bor i denne byen og dens omegn. Nær halvparten av befolkninga ble drevet på flukt fra sine hjem under borgerkrigen 1991–2001.

De største folkegruppene er temne (ca. 35 %), mende (ca. 31 %), limba (ca. 8 %) og kono (ca. 5 %). De resterende omkring 20 % er fordelt på en rekke mindre folkegrupper.

Engelsk er eneste offisielle språk, men i praksis brukes dette bare av de som har høyere utdanning. Bare omkring 43 % av befolkninga er funksjonelt lesekyndige, noe som er en følge av borgerkrigen og ustabile forhold. Mende er det viktigste språket i sør, og temne det viktigste i nord. Krio, som er et engelskbasert kreolspråk, forstås av omkring 95 % og er hovedspråk for omkring 10 %.

Omkring 60 % av befolkninga er muslimer, rundt 10 % kristne og omkring 30 % bekjenner seg til lokale, tradisjonelle religioner.

Sierre Leone og Norge

Norges ambassade i Accra i Ghana er sideakkreditert til Sierra Leone. Det er også et honorært norsk konsulat i Freetown. Sierra Leones ambassade i London er sideakkreditert til Norge.

På grunn av de ustabile forholdene har Sierra Leone i liten grad vært et samarbeidsland for norsk bistand. Norge bidro med ressurser til bekjempelse av ebola under og etter epidemien i 2014.

Per 1. januar 2022 bodde 702 personer med bakgrunn fra Sierra Leone i Norge.

Se også

  • Kjeldearkiv:Veier til Norge - William Bright Taylor.

Litteratur og kilder