Signe Lund

Signe Lund (født 15. april 1868 i Christiania, død 1950 i Oslo) var komponist og pianist.

Hun vokste opp i Bergen i en musikalsk familie. Faren var offiseren Henrik Louis Bull Lund, som også var amatørsanger og korleder, og moren var pianisten og komponisten Birgit Theodora Lund (1843–1913), som fikk utgitt noen få komposisjoner. Signe hadde to søsken, Henrik Lund om ble maler og Unni Lund som ble en kjent sangerinne. I hjemmet var ofte Edvard og Nina Grieg, og Ole Bull, som var en slektning av faren.

Liv og virke

Lund ønsket å utdanne seg i utlandet, og Grieg skrev anbefalelsesbrev til institusjonene hun søkte, men hun fikk avslag. I Norge studerte hun med Iver Holter, Erika Nissen og Per Winge, samt ved Musikkonservatoriet i Oslo. Senere fortsatte hun sine studier i Berlin med Wilhelm Berger, og deretter i København og Paris.

I 1887 ble to av hennes klaverkomposisjoner trykket på et forlag i Bergen og fikk navnene St. Sunniva March og St. Ragnvald-Waltz etter to turistskip som seilte mellom Norge og England på den tiden. Stykkene fikk (kanskje nettopp derfor) positiv omtale i den London-baserte avisen Weekly News. Fire andre pianostykker ble også gitt ut i Christiania samme år.

Lund var medlem av Nasjonal Samling 1935–1945, og mottok kunstnerlønn fra regimet 1942–1945. Dette kan være med på å forklare hvorfor hun ikke er særlig kjent i dag.

Familie

Signe giftet seg med legen Jørgen Skabo.

Verker

Opus	Tittel	Verktype	Publisert	Utgitt	Kommentarer
15	Norske smaastubber	Klaver	1893
16	"Legende" fra Quatre morceaux, op. 28, nr. 1	klaver	1896
21	Festforspill		1897
28	Wahrhaftig (Et sandt Ord), op. 28, nr. 1			1900	Tekst av Heinrich Heine
40	Valse de Concert	Firhendig klaver	1914
?	The Road to France	Orkestermarsj med kor		1917	Tekst av Daniel MacIntyre Henderson
52	Fredsklokker	1918
61	"I Baaten", fra Naturstemninger, op. 61, nr.1	Klaver	1928
65	Klaverkonsert		1929

Litteratur og kilder

• Dahm, Cecilie: Kvinner komponerer. Utg. Solum. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Andersen, Rune J.: «Signe Lund» i Store norske leksikon. Hentet 8. februar 2021.