Simensbråten kvinneforening
Simensbråten kvinneforening ble startet opp den 15. november 1915. Kvinnene på Simensbråten i daværende Aker herred begynte med kaffebesøk på formiddagene hos hverandre. Det var en selvfølge at alle drev med håndarbeide. Men de var også svært samfunnsinteresserte og ble enige om å danne et styre med den hensikt å få i gang en kvinneforening som blant annet skulle arbeide for et samfunnshus. Den første formannen ble, moren til Randi Knudsen, Andrea Olsen Frøyland, bosatt i Fiolveien 1. Hun hadde fått vite at eiendommen i Fiolveien nr. 4 skulle selges for 5 000. Ivrige som de var, ville de prøve å bli eiere for å bygge samfunnshus. Fire av fruenes menn gikk inn som kausjonister, og eiere av tomten ble de. Tomten var to mål med en brukbar hytte, hvis de bare fikk et kjøkken. Det fikset deres menn. Hva med finansieringen? Jo, de ville ha loddsalg og det ble spleiset til innkjøp av 3 gevinster ellers loddet de ut frukt, syltetøy og annet på møtene. I den første perioden var det 10 øre loddet. På det viset gikk det fort med tilbakebetalingen av de fem tusen kronene.
Merskumspipe for hus
Men da, var det også ”tid” for det store samfunnshuset, de samme herrer kausjonerte enda en gang, nå for 9 000 kroner. Det gikk greit med godkjenning av tegninger og byggetillatelse. Huset ble innviet 24. april 1927. Nymalt skilt ved porten, lett å finne i Fiolveien nr. 4. Man samarbeidet med Simensbråtens Vel som var stiftet 23. juni 1907. 5 herrer hadde dannet en musikkgruppe som bar navnet Dovregubben. Det ble mye moro med dem. Men huset manglet noe å lage mat i, så alle hadde med egen mat og bestikk. Medlemstallet hadde økt til 46. Store oppgaver med tilrettelegging for utleie, og søkere sto i kø. Musikerne i Dovregubben startet en gubbeforening, de kjøpte en merskumspipe som skulle være vandrepokal. Inntektene av loddsalget lot de kvinnene få. De var enige om å lage basar, men hvor? De fikk ordnet med ”stand-plass” utenfor sparebanken på Holtet. Der ble det god omsetning av håndarbeider og bruksting og mange penger i kassen. Dette ble gjentatt tre år etter hverandre. I mellomtiden var det innkjøpt utleiebok og regnskapsbok, satt opp regler til låntager, samt priser.
Drift
Vaktmester i 2-roms-leiligheten i annen etasje fikk mye av ansvaret med rapport til kvinneforeningens møter. Det ble fort faste leiere, både på dag- og kveldsåtid, så kausjonistene fikk sine 9 000 kroner tilbake. Penger vokste i denne foreningen, det som ble til overs, skulle inn på bok for nå var neste mål et gamlehjem på Simensbråten. (Ga opp etter tre søknadsavslag). Pengene satt inn som fond til det beste for de eldre. Bekkelagets kvinnegruppe hadde møter med strikking til nøytralitetsvakten, 10 formiddager for kroner 8 i leie per gang. 16. oktober 1939 lånte parselleierne kjøkkenet og betalte 2. kroner. For øvrig ble lokalet brukt av sangkor for voksne og barn, og av idrettslaget. I tillegg leiet man ut til bryllups- og konfirmasjonsfester og andre sluttede selskap.
Til 25års jubileumsfesten 15. november 1940 kom det hilsener til kvinneforeningen fra Kong Haakon og Johan Nygaardsvold i England og Kronprinsesse Märtha fra Amerika - og fra Vinmonopolet selv om det ikke var bestillinger fra kvinneforeningen.
Krig
I 1940 ble det krig og husnød. En familie fikk bo i garderoben og kjøkkenet. Selve salen egnet seg ikke til å bo i. Den ble brukt som skole om dagen. Så foreningen kjøpte en kokeplate til bruk i salen på kveldstid. Det kom krav fra myndighetene om å lage tilfluktsrom i kjelleren. Mennene fikk i oppgave å lage lange benker der nede for å gjøre det trivelig. Det ble heldigvis slutt på krigen, men det tok tid før familien fikk annet sted å bo. Først 3. mars 1947 fikk de beskjed fra boligkontoret på Lambertseter om en annen leilighet.
Helselaget
8. mars 1948 startet syv av kvinnene Simensbråtens helselag og folket møtte fulltallig opp. De hadde gode foredragsholdere, som Dr. Evang, Åse Gruda Skard og Thove Mohr, Ingeborg Riefling Hagen, Eivind Groven og frue med flere. Med pågangsmot og iver ville de starte Kontrollstasjon for småbarn. De fikk litt veiledning av distriktshelsesøster. Innkjøp av kurver, silkepapir, madrasser til 8 bord, 3 hvite forklær og vekt, vaskefat osv. ble besørget. De fikk dr. Riber som var glad for jobben, en gang i måneden. Helselaget fikk kr. 500 fra Aker sparebank, men fikk dekning til legen av kommunen hvert år. Organisere kunne de ikke, alle kom samtidig på åpningstiden, så for mange ble det lang ventetid. Dette ble slutt da søster Gunvor kom, hun ordnet timeavtaler for alle. Helselaget fikk bruke lokalet gratis, men ordnet oppvarmingen selv. De ønsket i flere år at Oslo kommune kunne overta, men ikke før etter 25 års gratis arbeide ble det en mulighet på Ekeberg skole. Da flyttet de alt dit, hjelperen fikk lønn og gratis frakkevask.
Mat for de eldre
I 1954 startet de samme syv kvinnene utlevering av middagsmat til de eldre. Mat kjøpte de fra Kristiania dampkjøkken. Et eksempel: 2 kjøttkaker, 3 poteter, grønn ertestuing med brun saus til 60 øre, ellers kjøttsuppe, brune bønnesuppe, ertesuppe eller lapskaus for 50 øre pr. person. Mange kjøpte 3 porsjoner, for de leverte mat bare hver onsdag. I 1959 gikk kvinneforeningen til innkjøp av rustfritt bestikk til 60 personer, flate og dype tallerkener, salatskåler og krydderbøsser.
Mange aktiviteter
Simensbråten og Ekeberg husmorlag fikk også sin start i lokalet til Kvinneforeningen. Ballettskole og artistene Falk Mathisen og Jørn Hoel hadde formiddagsøvelser. Alle i Kvinneforeningen var enige om å lage god, gammeldags juletrefrokost for de eldre i 1948. Invitasjonen ble godt mottatt, 70 gjester til smørbrød og kakao, mange rundt treet, deretter kaffe og kaker, alt laget av medlemmene, gratis julenisse med gaveposer når festen var slutt.
Nye tider
Ekeberghuset og Bekkelagshuset med selskapslokaler ble rivaler. Samt at mange av de eldste medlemmene ble borte. Alders- og sykehjem ble bygget av kommunen. Bekkelaget menighet hadde et ønske om menighetshus på Simensbråten. Allerede 1983 kom de første forslag om samarbeide. Dette verserte fram og tilbake inntil de i 1988 bestemte å selge eiendommen i Fiolveien 4 med bestemte krav om at kvinneforeningen uavkortet kunne holde våre faste møter i det nye menighets- og eldresenteret.
Store gaver
Kvinneforeningen ga kr. 1.500.000, pluss 33.600 til ekstra oppvaskbenk med overskap og teleslynge til Semhuset da eldresenteret ble bygget. Ved innvielsen av senteret bevilget kvinneforeningen kr. 50.000 til ergometersykkel, pluss forklær til kjøkkenhjelp og diverse på kjøkkenet, ny potetskrellemaskin for i alt kr. 17.000. Ny komfyr i 2001 til kr. 7.000 og 10.000 hjelp til 10-års jubileet på senteret. For øvrig har kvinneforeningen opprettet 2 fond, et pålydende kr. 400.000 til beste for de eldre og et pålydende 100.000 til juletrefest for de eldre. Disse fondspengene er overført til nytt styre i Bekkelaget menighet som er forpliktet til å føre tradisjonen videre. Dette er godkjent av Fylkesmann og Brønnøysund-registeret. På FNs eldredag 1. oktober, har kvinneforeningen i flere år ytet kr. 5.000 til kaker til beboerne på Bekkelagshjemmet og Ryenhjemmet. Man har støttet vedlikeholdet av Bekkelaget Kirke med 2 ganger med 10.000 pluss 60.000 til Bekkelaget sykehjem. Tradisjonen med gratis julefest for de eldre, har fortsatt på eldresenteret, det skal også videreføres. 15. februar 2001 besøkte kvinneforeningen Ryenhjemmet og leverte pengegave på kr. 10.000 og ønsket med det skulle brukes til litt ekstra hygge for beboerne. 3
Kilder
- Artikkelen er basert på et foredrag av Randi Knudsen på Seniorsenteret på Simensbråten. Hennes mor var Andrea Olsen Frøyland, den første formannen i foreningen. Foredraget ble trykket i Gunnar Pedersens «Aktuell historie»-spalte i Nordstrands Blad 30. april 2007.
|
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |