Sjøgata 29 (Tromsø)
Sjøgata 29 a/b er et hus i Sjøgata i Tromsø. Tomta skal være bebygd fra ca. 1830 med krambod og pakkhus, dagens hovedhus er fra ca. 1860. Huset var blant de få i kvartalet som overlevde den store bybrannen i 1969. Mange ivret for å få revet den gamle bygningen, også blant byens ledende politikere. Tiden, samt noen restaureringsentusiaster, sto på husets side inntil det endelig ble fredet i 1991.
Tidlige eiere
Alt i 1829 gis det målebrev på tomta til sjømann Fredrik Hansen. I 1838 er den i kjøpmann Martin Figenschous eie, da overføres hus og pakkhus til Even Holmboe. Samme år går den videre til C. L. Buck. I 1844 er det igjen auksjon over eiendommen, når går den til kjøpmann O. M. Schøning. I løpet av de neste 15 årene skifter eiendommen eier 3 ganger før Hilmar Holmboe, Even Holmboes sønn, overtar krambod og pakkhus i 1859. Den opprinnelige kramboden blir enten revet eller bygd om, i følge Selskapet for Tromsø bys vel ble den nåværende gården oppført ca. 1860 for kjøpmann H. Holmboe.
Hans Dreyer
I 1864 selger Holmboe til Chr. Fr. Dreyer, som hadde forretning i Sjøgata 25. I 1865 lar han den gå videre til broren, Hans Dreyer (1829-). Begge var sønner av Jørgen Christian Dreyer i Sjøgata 12. Hans Dreyer etablerte nå egen forretning i Sjøgata 29 som agent og kjøpmann, med assortert handel. Etter hvert giftet han seg også med Regine Mikkelsen fra Tromsø. Han drev forretningen i hvert fall til midten av 1870-årene.
O. L. Aune
Ole Larsen Aune (1844-1915) kom fra Byneset i Trondheim, og leide lokaler her da han startet sin slakterforretning i 1869. I 1878 kjøpte han Sjøgata 29a. Sjøgata 29b var samme år blitt solgt til fargermester Sundlie i Sjøgata 27. Etter Sundlies død i 1896 kjøpte Aune også denne eiendommen.
I 1885 bodde slakter Ole Larsen Aune her med kona Engeborg og fem barn, drengene Hendrik Lium og Peder Artsen Lium, bødker Ole Eliesen Førde med kona Brita og fire barn, samt fiskerne Kristoffer Olsen og Olai Olsen Førde.
Ole L. Aune var aktiv venstremann og lokalpolitiker og medlem av kommunestyret/formannskapet i flere perioder. Han spilte en stor rolle i byens håndverker- og politiske liv fram til sin død i 1915. Han var gift med Ingeborg Iversdatter fra Melhus, men ble tidlig enkemann.
Sønnene Ludvig (1868-1919) og Olav (1886-) overtok driften i 1912. Faren Ole døde i 1915, Ludvig døde i 1919 og fra da av drev Olav Aune forretningen videre sammen med brorens enke Dagny. Den ble flere ganger utvidet og modernisert; i 1914 kjøpte de pakkhuset Sjøgata 47a og i 1917-18 kom det moderne kjølerom. Firmaet drev nå stor markedshandel, eksport av reinkjøtt og vilt og en utstrakt skipshandel med proviant etc. En tredje bror, Tinus Aune, drev slakterforretning i Sjøgata 11.
Olav ledet driften til etter annen verdenskrig og familien drev forretningen helt fram til 1995. Under brannen i 1969 ble Aunegården skadet, men ikke verre enn at den kunne repareres. Lagerhusene 29b der Øyvind Mikkelsen leide lokaler til en skraphandel og Sjøgata 47a ble imidlertid totalskadet.
Da butikken til slutt ble lagt ned, var den Nord-Norges eldste slakterforretning. Takket være at Ola Valdermo og Helene Karde ga seg i kast med å restaurere huset ble det berget fra gravemaskinene og har siden framstått som byperlen Aunegården restaurant.
Kilder
- Panteregister for Tromsø.
- Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
- Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
- Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
- Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
- Graff, Gunnar: Storbrannen i Tromsø 14, mai 1969. Tromsø, Angelica, 2006.