Skifteprotokoll
En skifteprotokoll inneholder avskrifter av offentlige skiftebrev. Det var sorenskriveren på landet og byfogden og magistraten i byene som hadde ansvaret for den offentlige skifteforvaltningen, og det ble derfor ført protokoller for hvert enkelt sorenskriveri og for hver by. I byene var det byskriveren som førte protokollen. Offentlig skifteforvaltning ble satt i system fra 1630-årene, men det var først noe senere at sorenskriverne og byfogdene ble påbudt å føre særskilte skifteprotokoller. De eldste protokollene som er bevart, begynner midt på 1650-tallet, men mange steder er de eldste protokollene gått tapt. I mange tilfeller er det også lakuner i de senere rekkene av protokoller.
Protokollene er ført kronologisk. I de eldste kan man også noen ganger finne et alfabetisk register over avdøde, ført på fornavn. Selve oppføringen fulgte et fast mønster:
- Tid og sted
- Avdødes navn
- Arvingene, og om de er tilstede
- Andre involverte
- Registreringen, dvs. opplistingen av boet med taksering
- Gjeld og andre fradragsposter
- Utlodningen, dvs. fordeling i arveparter
- Utlegget, dvs. hva den enkelte arving får
Fra det 18. århundre begynte en del sorenskrivere å føre flere protokoller, og fra midten av det 19. århundre ble dette vanlig over hele landet. Det ble da et skille mellom tre typer:
- Registreringsprotokoller, der boet ble registrert
- Skiftebehandlings- eller skifteforhandlingsprotokoller, der referater fra forhandlingene er gjengitt
- Slutnings- eller utlodningsprotokoller, der fordelingen av arven er oppgitt
Skifteregister
Ved statsarkivene finnes det skifteregistre, der alle skifter er ført etter gårdsnavn og ordnet topografisk. Dette gjør det lettere å finne frem til relevante oppføringer i protokollene.
Skiftelister
Fra midten av det 19. århundre begynte man å føre skiftelister, som er kronologiske oversikter over navn på de det ble holdt skifte etter. Disse gjør det lettere å finne et enkelt navn med referanse til protokollen.
Protokollene som slektshistorisk kilde
Protokollene er av stor betydning som slektshistorisk kilde, fordi de oppgir arvingene samlet. De gir også et bilde av tilstanden i familien på et gitt tidspunkt, noe som er av interesse for de som ønsker å ta for seg også slektens sosiale kår.