Skogkråkefot i Østfold
| Skogkråkefot | |
|---|---|
| Lycopodium annotinum L. subsp. annotinum | |
| Kråkefotfamilien | |
| |
| Barskog ved Snipetjern, Ski. 17.10.2015 | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 195 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1227 av 4680 km-ruter | |
| 1489 av 445013 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1842 |
| Sist funnet: | 2022 |
Skogkråkefot er spontan, vanlig art med nordøstlig utbredelse i barskogslandskapet i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Skogkråkefot er vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen med nordøstlig utbredelse i Østfold[1][2].
Økologi
Skogkråkefot er hovedsakelig knyttet de vanlige naturtypene blåbærskog (T4-C-1) og bærlyngskog (T-4-C-5) og karakteriseres som vanlige i disse naturtypene. Men trolig er den mer vanlig i blåbærskog enn i bærlyngskog. De kan også ofte sees i noe fuktigere skogtyper som kalkfattig myr- og sumpskog
Oppdagelseshistorikk
Skogkråkefot ble først samlet i Fredrikstad i 1873 av Andreas Bredal Wessel[3]. Arten ble først omtalt av Robert Collett fra turer i 1865 som i 1868 skriver «Bemærket paa Kirkøen (Pr.) (= Hans C. Printz) i 1842 ovenfor Præstegaarden (!) (= Robert Collett)»[4]. Han omtalte arten som Lycopodium annotinum (= stri kråkefot)
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
I Bohuslän regnes skogkråkefot (eller stri kråkefot) som meget vanlig og ble funnet i flere atlasruter i 2000-10-tallet enn kartleggingen i 1940-50-tallet[5]. Kanskje er samme tilfelle i Østfold selv om arten ikke tåler nedbygging eller påvirkes negativt av bestandsskogbruk.
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er skogkråkefot vurdert til å være livskraftig (LC)[6], som også synes å være tilfellet i Østfold.
Kommentarer
Det var først i 1994 at man begynte å operere med underarter av stri kråkefot i Norge[7]. Det finnes to hvor fjellkråkefot aldri er funnet i Østfold, og som heller ikke er aktuell. Så alle tidligere omtaler av stri kråkefot i Østfold er skogkråkefot.
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Stri kråkefot i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Kart, graf og nøkkeltall om skogkråkefot i Østfold. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Wessel, Andreas Bredal 1873. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogkråkefot Lycopodium annotinum subsp. annotinum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Lid, Johannes & Lid, Dagny Tande 1994. Norsk flora, 6. utgåve (red. Reidar Elven). - Det norske samlaget, Oslo. 1014s.
Eksterne lenker
- Stri kråkefot hos Store norske leksikon
- Stri kråkefot hos Norsk Wikipedia
- Skogkråkefot hos Artsdatabanken