Skogvoll (Skedsmo)

Skogvoll (Skedsmo)
Først nevnt:	1390
Sted:	Kjeller
Fylke:	Viken
Kommune:	Lillestrøm
Gnr.:	28

Skogvoll er en matrikkelgard i Lillestrøm kommune med gnr. 28.

Navnet

Den eldste kjente skriftformen finnes i Biskop Eysteins jordebok (Røde Bok) fra omkring 1390. Da ble gårdsnavnet skrevet Skopoualom. Førsteleddet mener Oluf Rygh henger sammen med det norrøne ordet skopa, som betyr å ta tilsprang, og at det viser til et elvenavn. Med utspring på gården rant det en liten bekk som førte ut i Leira. Skrivemåten endrer seg derimot fram til neste kilde i 1594 da det blir skrevet Skoffoueld og viser trolig til det norrøne váll som betyr rydding av et gårdsbruk ved å felle skogen og brenne stammer og røtter. Det gjør også senere skrivemåter: Skowold i 1617, Skoffuold i 1636, Schouguold i 1666 og Schaavold 1723. Ifølge Røde Bok, mener oluf Rygh, skulle navnet «have lydt» Skopuválir, dvs. at sisteleddet er flertall av váll. .

Eierforhold

Skogvoll nevnes som halvgård i 1593, og brukeren het Oluff Skoffould. I et manntall over leilendingsbønder i 1629 føres Tosten Schougvoll opp som bruker. Gården nevnes senere i skattelister, matrikler og kveglister, og første gang buskapen nevnes, er i 1657.

Fra slutten av 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket

Husmannsplasser

I manntallet fra 1664 nevnes husmannen Helge på 82 år. I matrikkelforarbeidet i 1723 er også en husmann oppført.

• Knusperud er nevnt i skattemanntallet fra 1717.
• Skogvoldsengen er nevnt i det samme manntallet. Anders Knudsen Skogvoldsengen er oppført i manntallet 1701. Plassen er nevnt i 1823. I folketellingen 1865 er Skogvoldsengen blitt eget småbruk med Christian Clementsen som selveier, og i matrikkelen fra 1886 har bruket fått bruksnummer 2. Det ble slått sammen med en annen husmannsplass med samme navn i 1893.
• Skogvollsneset er nevnt i et skifte i 1731 og 1742. Dette var trolig en husmannsplass som senere ble et småbruk, og som i matrikkelen 1886 fikk bruksnummer 5.

Fra manntall og folketellinger

Manntallet fra 1701 forteller at på Skogvoll bodde eieren Bottel Christophersen og fire sønner. Kvinnene ble ikke tatt med i manntallene.

I de nominative folketellingene 1801, 1865, 1900 og 1910 er alle som bodde på gården i dette tidsrommet, tatt med. Her finner en navn på personene, alder eller fødselsår, familiestilling, sivilstand, yrke, fødested og bostatus (De to siste kategoriene er ikke med i 1801-tellingen). Se kildene nedenfor.

I 1865-tellingen er utsæd og husdyr oppgitt. Der fortelles det at selveier Christian Hansen sådde ½ tønne hvete, 3/8 tønne rug, 2 tønner havre, ¼ tønne erter og 6 tønner poteter. På gården var det to hester, seks kyr, åtte får og to svin. Sammenlikner vi med matrikkelforarbeidet i 1723, finner vi at oppsitteren på halvgården Skogvoll sådde 3/4 tønne blandkorn og 6 tønner havre og 1 tønne hommelkorn. På bruket var det to hester, seks kyr, fire ungfe og seks sauer.

Fra gårdshistorien

Alle uthusene brant ned i 1946, og brannen tok med seg sju storfe og all avling og redskap. Dette året hadde Skogvoll 306 mål jord, hvorav 236 mål var innmark, 17 mål hage, resten havn. Gården har ikke skog.

I 1905 sto det en gammel smie på gården.

I 1945 hadde Skogvoll 1/2 mål stor hage.

Kilder og litteratur

• Folketellingen 1801
• Folketellingen 1865
• Folketellingen 1900
• Folketellingen 1910
• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket
• Manntallet 1701