Skullerud (gård i Oslo)
Skullerud | |
---|---|
Flyfoto fra 1962, Widerøe Flyveselskaps arkiv | |
Alt. navn: | Skularud (RB. 261); Skullerudt 1578; Skallerud, Skullerød 1617; Skullerud 1723; Skulerud (NG 2, s. 117) |
Først nevnt: | Omkr. 1390 |
Rydda: | Ant. middelalderen |
Sted: | Skullerud, Bydel Østensjø i Oslo |
Kommune: | Oslo |
Gnr.: | 168 |
Skullerud er en gård i Bydel Østensjø i Oslo. Den ligger ved og har gitt navn til strøket Skullerud samt veiene Skullerudbakken, Skullerudskogen, Skullerudstubben og Skullerudveien. Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært Skúlaruð, er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».
Gården er nevnt i middelalderen. I Biskop Eysteins jordebok' står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter svartedauden var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i Nordstrandområdet. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt kannikene; om det var ved domkirken eller Mariakirken er uklart. En ødegård, Skraperud Skrabberud, ble omtalt som Oslo Hospitals eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til Rustad.
I 1688 ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I 1745 ble Karen Cudrio eier, og hun hadde gården til 1796. Hun var enke etter Peter Cudrio som kom fra en fransk hugenottfamilie, og eide hele Østmarka, Rausjøskogene og Losbyskogen. Det var hun som fikk anlagt plankeveien fra Enebakk til Oslo.
Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden 1928. Siden midten av 1900-tallet har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.
Under andre verdenskrig oppretta tyskerne skytebane på gårdens eiendom, og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette, for det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. Milorg hadde nemlig tilhold flere steder i Østmarka. De holdt blant annet til i området der skihytta Skullerudstua nå ligger. Der starta en av flyktningrutene til Sverige, en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.
Blant kjente husmannsplasser er Dritud, Røsedalen, Lindern, Passerud (Piserud), Skullerudhullet (Hølet) og Sagløkka. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift fra senest på 1600-tallet, ble nedlagt i 1941. Den er kjent som Sagstua, og ble gjenoppbygd i 2000-åra etter at den opprinnelige stua brant i 1999.
Eiere
Lista over eiere er ufullstendig.
- Bergs prebende, nevnt omkr. 1390 (Røde bok).
- Kannikene (Mariakirken eller Hallvardskatedralen), nevnt 1617.
- Peder Reedtz, kansler. Kjøpte fra kannikene (Canthoris Canoni) 1668. Barn en kjenner:
- Petra Sophie Reedtz, neste eier.
- Holger Reedtz.
- Petra Sophie Reedtz, datter av kansler Reedtz. Arva 1674, solgte 1694.
- Gregers Jenssøn Plade, kjøpmann. Kjøpte 1694.
- Christen Hanssøn Smidt, svoger av forrige eier, kjøpte 1694.
- Lars Hanssøn Hammer, stempelforvalter. Kjøpte 1711.
- gift med Anna sal. Hammers, neste eier.
- Anna sal. Hammers, arva etter ektemannen.
- Peder Cudrio (1704–1765), kjøpmann. Kjøpte 1744.
- gift med Karen Cudrio (1716–1797), neste eier.
- Karen Cudrio (1716–1797), arva etter ektemannen.
- Thomas Bukier, overtok ved skifte etter svigermora Karen Cudrio i 1799.
- Staten, kjøpte 1852.
- Ove Munch, Thorvald Bukier og Halvor Bukier, kjøpte av staten i 1852.
- Kristian Bukier, arva gården 1911
- Narve N. Opsahl, kjøpte 1928.
Kilder
- «Skullerud» i: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Holden, Finn: Akergårder i Oslo, Andersen & Butenschøn, Oslo 2003.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne bd. 2.
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Skullerud (gård i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.862722° N 10.840678° Ø